Hvilke signaler sendes ut?

Det er krevende å ta på seg ansvaret for rehabilitering og vedlikehold av eldre bevaringsverdig eiendom. Slikt arbeid faller oftest på private.
Selv har jeg i 24 år nedlagt en stor innsats, både økonomisk og tidsmessig, i rehabilitering av naboeiendommen til den omstridte Linaagården (Rådhusgata
10) i Sandefjord. Dette har jeg gjort ut fra egen overbevisning og ikke minst ut fra politiske
føringer lagt av bystyret for utvikling i sentrum (SEFRAK-registrering 1977-78, Strategi for byutvikling i Sandefjord av 1999 og Bevarings- plakaten 2003).

Eiendommene Rådhusgata 8 og Linaaegården (Rådhusgata 10) er begge fra 1850-tallet og omfatter hovedhus, uthus, bryggerhus, stall med tilhørende hage og bakgård. Disse utgjør en nasjonal sjeldenhet og samlet har anleggene nasjonal verneverdi.

Eier av Rådhusgata 10 (Linaaegården) ønsker om å rive og økonomisk utnytte sin sentrumseiendom. Slikt er det mange eksempler på. Men så oppstår den situasjon at dagens lokalpolitiske flertall (Høyre og Fremskrittspartiet) frafaller de politiske føringer som tidligere er nedfelt om bevaringsstrategi og utvikling av bysentrum.
Hos dagens politiske ledelse synes ikke fantasien omkring ønsket om å skape «et levende sentrum» å strekke seg utover ytterligere fortetning med høyhus med forretninger og leiligheter.

Noen har glemt at kulturhistoriske rom skaper den trivsel som gjør dem til naturlige samlingspunkter i våre byer. Har ikke historien ennå lært oss at gårsdagens kamparenaer i dag kan framstå som kulturhistoriske perler som stolt vises fram og oppleves som stedets attraksjon?

Linaae-anlegget i Sandefjord er mangeårig lokalt registrert som bevaringsverdig og faller innunder Riksantikvarens NB!-liste. Anlegget er midlertidig fredet av Vestfold fylkeskommune, men er blitt delvis skadet etter brann og står i dag i fare for avfreding. Imidlertid bør den skadede bygninger kunne restaureres.

Beslutning om varig fredning ligger nå hos riksantikvar Jørn Holme. Varig fredning må til for å sikre framtiden for hele dette anlegget. Skulle Linaaegården gå tapt ville dette også forringe de historiske kvaliteter på nabo- eiendommen
Rådhusgata 8, med det resultat at hele trehuskvartalet kan være tapt. Dette vil være en katastrofe for norsk kulturminneforvaltning.

Dersom ikke Holme i denne saken nå står fram og permanent freder Linaae-anlegget, hvilket signal sender han ut til meg og andre eiere for framtidig innsats i forvaltning av vår felles kulturarv?

Eidi Christensen, eier Rådhusgata 8