Hvorfor er det viktig å bevare?

Vi her i Sandefjord er midt oppi en engasjerende og viktig debatt om utvikling av byen vår.
Vi er en ung by, de eldste husene som danner grunnlaget for byutviklingen er nettopp disse 150-200år gamle trehusene som overlevde bybrannene i 1900 og 1915, byutvikling handler også om å ta vare på utviklinga som har vært, se særtrekk – det handler om å ta vare på identitet og historieforståelse – det handler om å vite hva vi bygde, hvordan vi bygde, hvem som bygde, hva de drev med dem som bygde og bodde her. Kunnskap om byggeskikk og byggeteknikk, kunnskap om håndverk og materialvalg, kunnskap om utnyttelse av arealer og hvordan gatene gikk, ja det er mye vi veit om byutviklingen i Sandefjord gjennom historien til dette trehusmiljøet i Rådhusgata, dristighet og framsynthet er bare litt av historien.
Byen vår har vært med på det meste av sin tids bygnings historie gjennom de vel 150 år en by på vår størrelse kan vise til. Vi har vært enige om det meste, også om det vi er mindre stolt av.
En ting er i hvert fall sikkert og det er at blir det revet noe – så er det borte, borte for evig og alltid.
Å ta vare på sjel og puls sier moderne byutviklere, det må vi bare gjøre i vår by også. Tenk når folk i en for oss – fjern framtid – stopper opp på dette helt spesielle hjørne av Storgata-Rådhusgata, setter seg ned på en benk, hever blikket og ser seg rundt, og utbryter: du verden så vakkert, du verden for et spennende kulturhistorisk glimt, pulsen slår litt saktere.
Løft blikket i byen vår i dag – hva ser vi? Byggekraner så tett som vi aldri har sett dem før, det er en del av vår byutvikling i dag. "Moderat utvikling" sier Strategidokumentet vårt for Byutvikling at vi skal ha – skal tro om det holder for ei stund – med vår tids uttrykk – i byggeskikk og byggeteknikk, jeg bare spør? Hva gjør vi om 10-30-50-100år? – da veit jeg at vi river ikke vår gjenværende historiske trehusbebyggelse for å bygge nytt, det er det for verdifullt til!

Gunlaug Riis Aakerholt,
leder i Sandar Historielag