Kan dyreforsøk forsvares?

@$:
Kan medisinske forsøk godtas, fordi fordelene er flere enn ulempene? Resonnementet som ligger i et slikt spørsmål har imidlertid en logisk brist. Man sammenligner to usam- menlignbare størrelser: én kategoris lidelser (dyrenes) med en annen kategoris fordeler (menneskets). Det er å rette baker for smed.
Nå er det dessverre slik at makt også tilraner seg "rett". Derfor kan mennesket, som den sterkeste, utnytte en svakere art til sin fordel. Dette ulike maktforholdet kan vanskelig kalles annet enn overgrep, forsvares moralsk kan det knapt.
@$:
Konkrete situasjoner kan imidlertid lett bringe en i moralsk forlegenhet, om en ikke har gjort seg visse prinsipielle refleksjoner. Veterinær Trude Mostue mener "Det hadde vært interessant å se hva som skjedde hvis en av de ekstreme dyrevernerne fikk sukkersyke." Hvis hun med "ekstreme dyrevernere" mener mennesker som er imot dyreforsøk, er det mange av oss i De Grønne. Men man behøver ikke være dødssyk for å føle fristelsen til å gjøre seg nytte av medisinsk behandling basert på dyreforsøk. En grundig hodepine kan være nok.

Det finnes alternativer til dyreforsøk innenfor skolemedisinen. Men er man motstander av dyreforsøk er det sikrest å benytte den rekke av alternative eller komplementære medisinske behandlingsformer som aldri baserer seg på dyreforsøk. Homøopatisk medisin er et eksempel. På flere områder er den langt å foretrekke framfor skolemedisinen. Flere operasjoner kan for eksempel unngås med bruk av homøopatisk medisin. Vi tør hevde at om det var blitt satset like mye ressurser på annen forskning, som det benyttes til skolemedisinsk forskning, er det ikke usannsynlig at alternativene ville vært vel så fruktbare. Skolemedisinen er ikke på samme måte som andre medisinske retninger, innrettet mot å forstå sykdommer i et mer helhetlig perspektiv. Skolemedisinen søker mer å fjerne symptomer. (Ta en hodepinetablett. Ikke forsøk å finne årsaken til hodepinen. Senk feberen, det letter symptomene.)

En annen og ikke mindre vesentlig side av saken, er den farmasøytiske industriens ønske om fortjeneste. Den lobber leger, regjeringer og EU-kommisjonen. Og den motarbeider alternative metoder.
Et tredje ankepunkt mot dyreforsøk er de mer langsiktige konsekvensene av den form for tenkning skolemedisinen representerer. Medisinsk forskning i dag beveger seg mot en perfeksjonering av mennesket basert på en noe forenklet forståelse av menneskelivet – forenklet i den forstand at den bare tar hensyn til fysiske forhold.
@$:
De moralske avveiningene mellom fordeler og ulemper ved dyreforsøk, vil dermed lett kunne videreføres til fordeler og ulemper ved at det fødes barn med sykdommer. Overgangen er glidende og grenser flyttes stadig. I forbindelse med Mehmet-debatten avslutter for eksempel en innsender i Aftenposten med følgende: "... hvis det (bioteknologi på fosterstadiet og tidligere) godtas for å hjelpe et født barn, hvorfor ikke godta det for å undersøke andre barn (egg) som kan bli født, for å unngå at de fødes…. "
Den materialistiske tankegangen som ligger til grunn for skolemedisinen, dyreforsøkene og delemennesket trenger en utfordring fra et noe videre perspektiv på liv, sykdom og død.