Kontroll versus trygghet

Hvordan balanserer vi mellom barns rett til informasjon og bruk av digitale medier på den ene siden og beskyttelse mot skadelig innhold på den andre siden?

Tirsdag 7. februar markeres Safer Internet Day i over 70 land og årets tema: Utforsk den digitale verden sammen – oppfordrer til dialog mellom generasjonene. Temaet er meget aktuelt. Hva slags tilnærming har norske foreldre til sine barns bruk av nett og mobil? Er det den gjensidige læringen som står i fokus? Tall fra en ny undersøkelse Medietilsynet har fått gjennomført viser at foreldre i stor grad ønsker å kontrollere og regulere innhold barn møter på nett og mobil. Foreldre og foresatte er i sin fulle rett, og har plikt til å beskytte barna mot det de anser som skadelig innhold via mobil, nett, spill og TV. Det er allikevel grunn til å påpeke en del dilemmaer knyttet til bruk av kontroll og regulering for å beskytte barn.

Tilbudene om teknisk kontroll er mange. Det finnes flere forskjellige filtre og foreldrekontroll som man kan bruke på PC-er, mobiler, spillkonsoller og TV-er og som gir foreldre mulighet til å sperre innhold basert på type og alder. Vår erfaring er at noen av disse filtrene fungerer bra på mot uønsket seksuelt innhold men at de ikke fungerer spesielt bra mot hatefulle og ekstreme ytringer. Digital mobbing, som er en stor utfordring på nett, kan man ikke fjerne ved å bruke et filter. Det samme gjelder en god del av voldelige videoer og filmsnutter. Tekniske filtre kan altså ikke gi fullgod beskyttelse for innhold som man ikke ønsker at barn skal se, det kan gi falsk trygghet.

I vår undersøkelse sier også mange av foreldrene at de ønsker merking av innhold med aldersgrenser og varsling om mulig skadelig innhold før nedlasting eller strømming. Merking av innhold kan være bevissthetsskapende og bidra til mer oppmerksomhet mot skadelig innhold. Den praktiske gjennomføringen er imidlertid ingen enkel oppgave verken for statlige myndigheter eller de som produserer innhold. Innhold på nettet kommer fra mange land med forskjellige lover og aldersgrenser. Ulike kulturer definerer skadelighet forskjellig. På lik linje med teknisk kontroll vil varsling og merking av skadelig innhold også ha en begrenset funksjon overfor ekstreme ytringer.

Et annet hensyn er barns rett til privatliv. FNs barnekonvensjon påpeker at barn har rett til ytrings- og opplysningsfrihet og samtidig rett til et privatliv. Men hvor mye privatliv har barn rett til? En klassisk gjenganger er foreldre som sjekker barnas mobilmeldinger etter leggetid. Tidligere var det dagboken som fysisk kunne kontrolleres. Framveksten av digitale medier gir oss mulighet til å kontrollere barns arenaer på en helt annen måte en tidligere. Det gir oss et økt ansvar for bevisst bruk av mulighetene. Det er ingen enkel oppgave. Medietilsynet er av den klare oppfatning at tekniske filtre og innholdsblokkering ikke kan erstatte det aller viktigste og mest betydningsfulle virkemidlet som foreldre har; engasjement, dialog og grensesetting.

Det er viktig at våre barn læres opp til å bli kritiske og bevisste mediebrukere dersom vi skal ha et velfungerende demokrati med kritiske røster og muligheter til å komme til ordet og bli hørt. Ut fra et samfunnsperspektiv er det derfor viktig at barn ikke totalkontrolleres, men utfordres til refleksjon og bevissthet rundt sin atferd på nett. I likhet med innetider og ukepenger finnes det ikke entydige svar på hvordan man skal forholde seg til barns bruk av digitale medier. Men en ting er sikkert – det er vanskelig å kontrollere seg ut av ansvaret via tekniske løsninger. Engasjement, dialog og grensesetting er krevende.

Medietilsynet har derfor utviklet et undervisningsopplegg for skolen, et debattopplegg for foreldremøter og en digital foreldresjekk som kan gjennomføres på hjemmebane. Dette håper vi kan bidra til refleksjon og dialog rundt noen typiske dilemmaer knyttet til trygghet versus kontroll. Den internasjonale Safer Internet dagen kan være en gyllen anledning til å bedre dialogen mellom foreldre og barn knyttet til vår digitale hverdag.

Stian Lindbøl, leder av Medietilsynets Trygg Bruk-senter