Le eller gråte?

Etter å ha vært på ferie er alltid en av høydepunktene å gå gjennom aviser og post for å se hva som i mellomtiden har hendt i hjembyen. Da jeg så leste om Ludls frustrasjon rundt responsen på julemarkedet, fikk jeg store problemer med om jeg skulle le eller gråte. Å føle at man ikke blir verdsatt er en vond tilstand. At det i artikkelen blir lagt skylden på Bakgården for å ha bidratt til den følelsen, virker derimot meget søkt.
Å jobbe med grasrotkultur i Sandefjord kan nok ofte være en ensom følelse og det er sjelden man får "medalje" for innsatsen. Alle vi som jobber gratis(!) for å skape et trivelig norsk miljø i Bakgården, trodde faktisk at vi var en del av julemarkedet i Sandefjord – ikke en motstander eller konkurrent. Men, så feil kan man altså ta!
Vi får bare jobbe videre og se på dette utspillet med innstillingen: Enhver reklame er god reklame!
Velkommen til Bakgården!

Wenche Girlando,
Bakgårdsnisse

Vi får bare jobbe videre.