Lærerne må ha virkemidler

Skolen er stadig i søkelyset. Noen stikkord kan være: Kvalitet, ressurser, lærernes rolle, elevenes oppførsel, ro og orden. Nå sist aktualisert ved kunnskapsminister Bård Vegard Solhjells besøk på Sandefjord videregående skole (SVGS), og hans uttalelse om at "Vi vil foreslå å endre loven slik at læreren kan ta affære med vanskelige elever uten først å måtte tilkalle rektor".

Det burde si seg selv at skolen er et sted for læring - best mulig læring. For å få en best mulig oppnåelse av den målsettingen er det også en viktig forutsetning at man trives, men oppnår man gode resultater ved uro, bråk og til dels pøbelvelde? Nei, selvfølgelig ikke. I hvert fall ikke som hovedregelen, og knapt nok som unntaket.

Disiplinen synes for dårlig i norsk skole. Selvfølgelig skal vi ikke tilbake til tidligere tiders spanskrør, "lusinger" og andre former for fysisk avstraffelse, men lærerne må ha virkemidler som kan bidra til at uromakerne skjønner alvoret i situasjonen og konsekvensene ved ikke å følge spillereglene - og ikke minst: Ivaretar hensynet til andre elever, som går på skolen for å lære.

Når elevrådslederen hevder at "lærerne har nok makt" har hun tilsynelatende misforstått. Det er ikke snakk om "makt" - i hvert fall ikke for maktens skyld - men om lærernes rett til virkemidler for å kunne utøve sin oppgave: Gi elevene en best mulig undervisning. Det har lærerne åpenbart ikke tilstrekkelig myndighet til å gjøre i dag. En tendens som har gjort seg gjeldende over tid, og som ble bekreftet av tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Ellen Øksendal, da hun benyttet Solhjells besøk til å fortelle at "lærerne til tider føler seg maktesløse.

Det er lett å forstå at elever i videregående skole ikke vil behandles som småbarn, men kan de ikke innordne seg rammebestemmelsene må lærerne ha virkemidler til å hjelpe de andre elevene. Når elevrådslederen mener at "man burde fokusere på hvorfor elever har for stort fravær", har hun imidlertid et viktig poeng.

Publisert tirsdag 12. januar 2010 kl. 10:48.