Mer nyansert enn Nei til EU

Heming Olaussen i Nei til EU liker ikke datalagringsdirektivet som EU-parlamentet vedtok i februar 2006 og som etter EØS-avtalen skal gjennomføres i norsk rett innen 2008.
Høyre synes også at dette er en vanskelig sak i forhold til personvernet, men vi har likevel tillatt oss å ha et noe mer nyansert syn på dette.
Nyanserte syn på noe som har med EU å gjøre, er ikke Olaussens favoritt-øvelse, og han kritiserer derfor Høyre for ikke å dele hans fundamentalisme fullt ut i en artikkel i SB 12/2. Særlig kritiserer han Høyres bekymring for forholdet til EØS-avtalen ved et eventuelt veto mot direktivet.
Datalagringsdirektivet gjelder lagring av tele-og internettopplysninger og er forutsatt brukt i kriminalitetsbekjempende hensikt. Det i seg selv er en begrunnelse som bør få en til å se litt nærmere på saken.
Direktivet sier at de opplysninger som registreres skal brukes kun til bekjempelse av alvorlig kriminalitet og at et enkelte lands lovgivning skal tolke hva dette innebærer.
Det blir selvsagt ingen generell tilgang til opplysningene. Det enkelte land bestemmer hvilke offentlige organer som skal kunne få adgang og lagringstiden bestemmes av det enkelte land innenfor rammen av maks to år, minimum seks måneder.
Det skal dessuten være et uavhengig organ som overvåker bruken av disse dataene. Selv om det er mange gode hensikter med direktivet, mener også Høyre at det kan oppfattes som i strid med personvernet. Datatilsyn over hele Europa har da også vært negative, og mener at dette er brudd med tidligere rettsprinsipper.
Det er i første omgang den flertallsregjering Olaussens parti er medlem av som skal forestå en eventuell gjennomføring av direktivet i Norge. Høyre har tillatt seg å påpeke at et veto mot direktivet, vil kunne være problematisk i forhold til EØS-avtalen. Olaussen mener dette er sludder og ureflekterte standpunkter fra Høyres side.
Hans dokumentasjon for at det er et ureflektert standpunkt å være bekymret, er at EØS-avtalen har hjemmel for norsk reservasjonsrett og at et veto mot direktivet vil bli fulgt av forhandlinger. Dette er kjent for de fleste, også for Høyre.
Det vi derimot ikke visste, er at Olaussen allerede kjenner til at et norsk veto mot datalagringsperspektivet ikke vil bli betraktet som truende mot vesentlige sider av EØS-avtalen under de eventuelle forhandlinger. Vi visste heller ikke at saken er så avgrenset og opplagt at det uansett bare er tull å tro at EU vil gå til mottiltak mot Norge av den grunn. Dette er interessant informasjon og jeg håper Olaussen forsyner sine partifeller i regjeringen med denne faktakunnskapen. Den er mer enn viktig når regjeringen skal vurdere hvorvidt det er noen avtalemessig risiko i forhold til å nedlegge et veto mot datalagringsperspektivet. Denne risikoen er nemlig regjeringens ansvar. Nei til EU slipper å ta det ansvaret.
Så kan jo kanskje også regjeringen trøste seg med Olaussens siste postulat: nemlig at om han tar feil i sine påstander, så er EU langt mer aggressivt og fiendtlig overfor Norge, enn selv det han får seg til å tro. Det sier antagelig ikke lite…
Spørsmålet er om regjeringen, med ansvar for at store deler av norsk næringsliv skal fungere utenfor EU, men innenfor en EØS-avtale, finner noen trøst i hans synspunkt om at dette ikke er noen risiko.
Svein Flåtten, stortingsrepresentant og fylkesleder Høyre