Når ord blir borte

Det er en stor påkjenning å oppleve at ordene blir borte.
Demens er en begynnelse for en rekke sykdommer, som skyldes skade i hjernen. Den vanligste symptomer er en redusert minne og orienteringsevne. Personer med demens kan få problemer med språket og med å utføre praktiske oppgaver.

Demens rammer også dem som står nær den som er syk. Hvis de skal makte påkjenningene, som etter hvert vil oppstå, er det viktig at de har de kunnskap om og utvikling av sykdommen,
Deres kunnskap vil kunne hjelpe dem til å takle vaskelige situasjoner som kan oppstå og bidra til bedre livsvilkår for den som er rammet av demens.

Når en ikke lenger kan uttrykke det en ønsker med ord, er det lett å kjenne seg lite verdsatt. Språket er en viktig del av identiteten vår. Sansene er ikke svekket selv om det verbale språket blir problematisk.
Demensrammede kan ofte være flinke til å tolke kroppsspråket og kan komme med treffende replikker, som avslører at de forstår mer enn vi tror.

De eldre har ofte en stor glede av å fortelle om sitt liv og hva de har opplevd, men svikter minnet og ordene trenger de at andre hjelper dem til å fortelle sin historie.
Mange pårørende strekker seg for langt og blir mer slitne enn de visste selv. Det går ut over nattesøvn. Mange sover bare med ett øye av gangen. Det er her det er meget viktig at det er hjelpere som har innsikt og kompetanse, og som kan fange opp signalene i tide.
Mange pårørende etterlyser et hjelpeapparat, som tar ansvar når de pårørende ikke makter mer. St.meld. nr. 25 (2005-2006) og Demensplan 2015 legger opp til en økende satsning, slik at de som er rammet av demens og pårørende kan få et bedre liv.
Ett av satsingsområde er en aktiv omsorg der kultur, aktivitet og trivsel er sentrale og grunnleggende elementer, som må på plass for å få til et godt omsorgstilbud.

I Sandefjord har vi en forening, som har som oppgave å støtte pårørende til personer med demens. De skal drive med informasjon og opplysningsarbeide og minne kommunen og offentlige instanser om deres ansvar de har for tilbudet til de som har demens.
Vi trenger mer informasjon om demens, det er lett å si at en er blitt «en grønnsak». Det var et uttrykk en brukte, når en ble litt utafor og ikke mestret de daglige gjøremål.

Det er i dag ca. 70.000 personer som har demens i Norge, og ca. 225.000 pårørende som er berørt med å ha en dement person å ta vare på.
Sandefjord pensjonistparti vil at kommunen tar sykehuset i bruk til et nytt sykehjem. Etter uttalelser ifra leder i Sandefjord demensforening, er det ca. 300
personer i vår kommune som venter på plass. Dette forteller at behovet for et nytt sykehjem er stort i kommunen .

I 2011 skal Kamfjord sykehjem åpnes med 64 plasser, men en del plasser er alleredde besatt: Fire plasser på Mossrød sykehjem og 14 plasser på sSykehuset, skal flyttes til Kamfjord sykehjem.
En del av dobbeltrommene på Nygård sykehjem, skal gjøres om til enkelt rom, disse som da må flytte ut fra dobbelt rom og vil flytte til Kamfjord sykehjem.
Det er i alt 300 med demens som venter på plass på et sykehjem, men i påvente av en sykehjemsplass bor de hjemme.

Vi må snarest bestemme oss for å planlegge et sykehjem i tillegg til Kamfjord sykehjem. Kommunen får fra staten et tilskudd på 30 prosent av byggekostnadene ved bygging av sykehjem og 20 prosent ved bygging av omsorgsbolig.
Jo lenger vi venter med å komme i gang med et nytt sykehjem i drift, jo dyrere blir det.

(Arkivartikkel fra 23.11.2009)