Norge har ikke råd

Valget nærmer seg og politikerne strør igjen om seg med løfter. Det er synd å si det, men vi tror ikke lenger på dem.
7.000 personer i Norge lider av den kroniske sykdommen multippel sklerose (MS). Mange av oss får skader i nervesystemet som for eksempel hindrer oss i å gå. I dag finnes det ingen kur.
Men vi kan få hjelp til å trene og tøye muskler, vi kan lære oss å bruke hjelpemidler, vi kan lære oss å økonomisere med kreftene, vi kan få kunnskap om riktig bruk av medisiner og vi kan få hjelp til å unngå den isolasjonen som truer. Dette kalles rehabilitering.
Får vi god rehabilitering, kan vi holde oss i jobb og bidra til fellesskapet. Vi kan delta i samfunnslivet på linje med andre og øke vår livskvalitet. God rehabilitering gir oss rett og slett et bedre liv.
Men det har ikke Norge råd til å gi oss i dag. Et EU-barometer viser at vi ligger på 20. plass i Europa når det gjelder MS-rehabilitering. Vi skårer like høyt som Latvia, Estland og Bosnia-Hercegovina og ligger langt etter våre naboland.
Norge har ett eneste spesialisert rehabiliteringssenter for MS. Der må du vente over ett år for å få plass. I kommunene varierer tilbudet sterkt. Ventelistene for å få nødvendig fysioterapi kan være milelange. Kunnskap om MS og for eksempel tilpasning av hjelpemidler er mange steder helt fraværende.
Dette er ikke akseptabelt. Vi er mennesker som uforskyldt har fått en kronisk sykdom. Retten til rehabilitering er en like grunnleggende menneskelig rettighet som retten til skolegang og retten til behandling. Bare én av tyve MS-pasienter i Norge får i dag rehabilitering. Resultatet blir dårligere livskvalitet og altfor tidlig uførepensjonering.
Hva gjør politikerne med dette? For fire år siden lovet Bjarne Håkon Hanssen at rehabilitering skulle bli den neste store helsereformen. Det løftet har han glemt. I stedet lanserer han samhandlingsreformen der kommunene får økt ansvar. Og det er flott, ingenting er bedre enn rehabilitering der vi bor. Men det hjelper lite med fagre ord fra politikere når det ikke følger øremerkede midler med.
Det vi trenger er en forpliktende plan for rehabilitering som legges fram i høst sammen med forslaget til statsbudsjett for neste år.
Dette gjelder ikke bare oss med MS. En rekke sykdomsgrupper i Norge trenger kvalifisert hjelp for å fungere i samfunnet, for å kunne fortsette i arbeidslivet, for å kunne leve aktive liv.
Vi har ventet i mange år og venter fortsatt.

Svein Grindstad,
styreleder i MS-forbundet
Tone Nordhagen,
styreleder i Sandefjord MS-forening