Om hundre år er allting glemt?

Trehusbebyggelsen på eiendommene Rådhusgata 8 og 10 i Sandefjord sentrum ble reist rundt 1850, rett etter Sandefjord var blitt tildelt bystatus. Eiendommene omfatter hovedbygninger (deriblant Linaaegården), sidebygg, uthus, bakgård og hager, og representerer således et unikt, sjeldent og helhetlig anlegg i byen fra denne viktige epoken.

Nå setter en plan for såkalt "eiendomsutvikling" dette miljøet i fare. Det er bekymringsverdig. Et uerstattelig kulturminne som kilde til kunnskap og grunnlag for opplevelse og verdiskapning vil da forsvinne. Et kulturmiljø bestående av fysiske levninger fra den viktige tiden av byens historie med økonomisk oppgang, og som bør overleveres til bruk og glede for framtidens generasjoner, vil da være borte.

Det er heldigvis ennå ikke for sent. Trehusbebyggelsen i Rådhusgatas østre løp står der fortsatt, i hovedtrekk, uendret fra oppførelsen. Bygningene har faktisk overlevd to bybranner og senere "byfornyelsesbranner". De beriker bybildet ved å formidle kontakt med byens røtter. Med sin sentrale beliggenhet i Sandefjord sentrum vil byens beboere og besøkende til byen gjennom det historiske trehusmiljøet erfare en kontinuitet mellom fortid, nåtid og – forhåpentligvis – framtid. Opplevelser av sammenheng i tilværelsen er en grunnleggende og viktig verdi for mennesket, og en grunnpilar i et sundt og bærekraftig samfunn.

La ikke Rådhusgatas uerstattelige bymiljø, med samtlige bygninger fra midten av 1800-tallet bevart, gå tapt i eiendomsutviklingens og "fremskrittets" navn. Jeg ber ansvarlige myndigheter og byens beboere om å slå ring om dette autentiske elementet av vår felles kulturarv. La de fundamentale verdier som knytter an til menneskers søken etter sammenheng og tilhørighet komme til uttrykk i overordende planer for en harmonisk framvekst av Sandefjord by.

Tankene går til Knut Hamsuns diktsamling "Det vilde Kor" fra 1904, og siste strofe i diktet "Om Hundrere Aar." Det lyder: "Da er det nu dette som gjør mig forstemt: Om Hundrede Aar er alting glemt".
La oss ta Hamsun til etterretning i denne saken, slik at vi ikke forspiller muligheten til å bevare en autentisk og verdifull arv fra byens barndom.

Det er heldigvis ennå ikke for sent.

La oss ta Hamsun til etterretning.