Samarbeid gir løsninger

@$:Reidar Varmo skildret i SB 8. mai en fremstilling av de siste 50 årene i Linaae-gårdens liv, slik familien Kristoffersen ser den. Fremstillingen skulle vel underbygge flertallets beslutning i Planutvalget.
Varmo listet opp en del fakta, som nok ikke alle er helt korrekte eller mangelfulle. Vi vil nedenfor belyse Linaae-saken litt nærmere og vi holder oss til Varmos fremstilling.
@$:
Det foreligger et brev fra bygningssjef Gärtner av 23. januar 1956, hvor det henvises til en byplan. Varmo glemte å fortelle at denne byplan ikke var vedtatt.
Brevet 2. mars 1962 fra rådmann Finn Sandberg til o.r.saksfører Tron Olav Duhs snakkes det også om en byplan, som ikke er vedtatt.
I en takstbegjæring av 1. mars 1971 snakkes det om høyeste pris kr 450.000 for Rådhusgt 10 og at denne må avstå 2 meter mot Rådhusgata.
I brev til Arne Kristoffersen 10. april 1979 sendes det ut en reguleringsplan hvor gatebetegnelsene Rådhusgata 10 og Storgata 7 var falt bort, men sto på kartene.

@$:Det kan se ut som om kommunen ikke helt har orden i sine papirer fra 50-, 60- og 70-årene da det i brev fra kommunen henviser til reguleringsplaner som ikke er vedtatt. Denne situasjonen må selvsagt komme Kristoffersen invest AS til gode og ikke være en belastning.. På den ene siden burde Kristoffersen ha sjekket, på den andre siden må man stole på det som står i brev fra kommunen.

For Kristoffersen Invest AS er det selvfølgelig nedslående og leit at man ikke kan stole på det som står i brev. I tillegg har prosessen med 10 reguleringsforslag kostet mange penger til arkitekter og konsulenter. Har saksbehandlingene av reguleringsforslagene vært klare, og er det gitt tilstrekkelige tilbakemeldinger? Eller har eierne kommet med forslag som åpenbart ikke kan godtas? Har Kristoffersen tatt hensyn til de strømninger som går i vår tid angående bevaring av eldre bebyggelse?

Har vi forandret syn gjennom årene? Varmo kom ikke inn på de forandringer som har pågått kontinuerlig gjennom de siste 50 år. Vi husker alle at Kurbadet ble besluttet revet for ca. 50 år siden, men ble stående fordi kommunen ikke hadde penger til rivingen. I 1970-årene kom det en motreaksjon og en bevisstgjøring mot rivingen og for bevaringen av Kurbadet med Gro Laheld Lundh og Svein Ingebretsen i spissen.
Noen husker Anders Jahres brev i 1960-årene, hvor han ba kommunen rive Strømbadet. Det er ikke mer en 30 år siden Staten vurderte å fylle igjen Telemarkskanalen! I dag en attraksjon for Telemark og et flott rekreasjonsområde. Kurbadet har blitt "motoren" i byens kulturforeninger og Strømbadet base for en flott båtforening.

@$:Fellesskapet har i de siste 30 årene tatt mange grep for å ta vare på viktige bygninger og anlegg for allmennheten. Hvorfor drar vi i flokk og følge til Stavern, Kistefoss Åsgårdsstrand og Blaafarveverket? Er det ikke fordi disse gamle byggene gir oss innsikt i våre røtter, en motvekt mot vår tids jag og mas? Ikke alle like interessert i kunsten som stilles ut på de samme stedene, men bygningene og omgivelser liker vi å se på.
Sandefjord kommune har i de siste årene bevilget store summer til innkjøp av anlegg og offentlige områder til fellesskapet. Vi nevner den nylig innkjøpte badestranda på Vøra, Midtåsen i fjor og tilskudd til Sandefjord Fotballs Komplett.no Arena. For noen år siden ble byggingen av høyblokk nr 4 og nr 5 stanset på Sjøstrand.

@$:Det er alle svært viktige beslutninger som gir byen vår en profil og muligheter for kommende generasjoner. Dette er en viktig utvikling på det kulturelle, kunstneriske og det dagligdagse områder.

Tiden har løpt fra den ensidig riving. Pausteparken er ikke stor, men gir et populært pustehull i Torggata. Storgata er smal og intim, byggene står tett i tett. Linaae-kvarteret med anleggene i Rådhusgaten 8 (eier Eidi Christensen fikk bevaringsprisen nylig) og Rådhusgaten 10 (Linaaegården) vil gi oss et flott avbrekk i alle butikkene og den tette bebyggelsen. Begge eiendommene har på hver sin måte tatt vare på et byborger-anlegg fra ca. 1856. Rådhusgaten 8 med en hovedbygning, som ligger helt inn til gaten og Linaae-gården fornemt tilbaketrukket fra Storgata med en prakthage foran. Linaae-kvarteret representerer det sist anlegg av sitt slag i søndre Vestfold. I Tønsberg har man Føynegården, som det andre anlegget i fylket.

Linaae-kvarteret kan bli en attraksjon med spennende næringsvirksomhet i de ulike bakbygninger og i selve Linaae-gården. Den rette virksomheten vil også kunne skape liv i en gjenskapt prakthage foran bygningen. Linaae-kvarteret kan gjøre oss stolte og bli et sted turister og sandefjordinger vil synes er spennende.
I byens turistbrosjyre vil Linaae-kvarteret bli nevnt på lik linje som byens museer, Kurbadet, Strømbadet og Gokstad kystlag. Er det ikke nettopp et slikt kvarter sandefjordinger og turister ser etter i byen vår?
@$:
Men familien Kristoffersen eier Linaae-gården. Dette betyr at vi må ta hensyn til de ønsker familien har. Folkebevegelsen for bevaring av Linaae-kvarteret har hatt to meget positive og konstruktive møter med representanter for familien med den hensikt å diskutere hvilke muligheter vi har for å forene ønskene til familien og ønsket om bevaring. Det er kommet helt klart frem i våre diskusjoner at familien Kristoffersen også er sterkt interessert i å bevare Linaae-gården. Hvis Folkebevegelsens ønske om bevaring av hele anlegget med de viktige bakbygningene, må familien Kristoffersen få en anstendig erstatning, slik at de ikke blir skadelidende.
Allerede i undertegnedes første avisinnlegg hevdet han det syn at fellesskapet, dvs. Sandefjord kommune må på banen og være med i diskusjonen om hvordan vi kan bevare Linaae-kvarteret uten at familien Kristoffersen blir skadelidende.

@$:Et samarbeidsprosjekt kan være å ta utgangspunkt i Kristoffersens forslag fra 2005, hvor Storgaten 7 blir revet og plassen omgjort til en permanent parkeringsplass. Dette vil gi bedre innsyn til nåværende butikk innerst i Storgata 7 og et luftigere uttrykk i hele området. Folkebevegelsen ønsker at hele Linaae-eiendommen med de viktige bakbygningen blir stående urørt. Man kan forestille seg en liten og intim handlegate som vil gå fra Hvaltorget via baksiden av Guvaag og Dokkens og forbi Kristoffersens butikk innen den vil munne ut i Storgaten. I tillegg kan det komme andre butikker.

Kan vi komme sammen å lage et opplegg som gjør det mulig å bevare det unike Linaae-kvarteret samtidig som vi får til en økonomisk løsning som Kristoffersen invest AS kan være tilfredse med?
Vi kan ikke godta en rivningsbeslutning bare fordi noen synes synd på eierne på grunn av en litt vrien saksbehandling.
Eidi Christensen, eier av nabogården, Rådhusgata 10, har informert om at hun kan kjøpe bakbygningene i Linaae-gården. Utfordringen ligger nå hos våre politikere.

(Arkivartikkel fra 27.05.2008)