Skammelig ansvarsfraskrivelse

Sandefjord formannskap har bombastisk sagt nei til å gi barnehjemsbarna som vokste opp i institusjoner i kommune oppreisning eller erstatning. Og dette har de gjort ut fra en argumentasjon som er så arrogant at de burde skamme seg.
Torsdag den 19. januar i år hadde vi et møte med kommuneadvokaten og barnevernstjenesten i Sandefjord angående den trakasseringen og omsorgssvikten Britt Synnøve var utsatt for under sin oppvekst på Lunden barnehjem. Også Sandefjord kommunes ansvar var tema under møtet. Ordføreren skulle også være med på møtet, men trakk seg av for oss ukjente grunner. Etter å ha lest en nyhetsreportasje i Sandefjords Blad for en måned siden, 8. mars, forstår vi hvorfor han uteble. Han ville sannsynligvis signalisere at kommunen ikke var ansvarlig for det som den gang skjedde.
I Sandefjord Blads reportasje heter det: "Sandefjord formannskap har sagt nei til å gi tidligere barnehjemsbarn erstatning på linje med Oslo og Bergen. Byens rådmann har i tillegg fått fullmakt til å avvise krav om erstatning". En av begrunnelsene for formannskapets avgjørelse var at " at kommunen ikke hadde driftsansvar for noen av barnehjemmene".
Under møtet med kommuneadvokaten og barnevernstjenesten viste vi til at det var Sandefjord kommune som sørget for at Britt Synnøve fikk en psykiatrisk vurdering, der det heter at hun led av "atferdsforstyrrelser med identitetsproblem hos normalbegavet pike". Til tross for denne diagnosen, gjorde ikke kommunen noe som helst for at den lille jenta skulle få nødvendig behandling. Noe de også den gang var forpliktet til. Men tvert imot: Kommunalt ansatte lærere bidro sterkt til den trakasseringen av Britt Synnøve som beskrives i boken "Tapt barndom i barnevernets klør". Barnehjemmet ble drevet av Sandefjord menighet, men med et styre sammensatt av personer fra andre organisasjoner og fra kommunen. Kommunens representant hadde ledervervet i perioder. Og det viktigste av alt: Kommunen var pålagt av staten til å føre tilsyn med institusjonene. Dermed var de pålagt å føre kontroll med at det ikke foregikk overgrep og omsorgssvikt.
Disse poengene ytret for så vidt kommuneadvokaten enighet i da vi møttes i januar. "I innstillingen fra kommuneadvokaten heter det at "...rådmannen liker ikke den tendensen man har i dag til at den neste generasjonen må betale erstatning for at den forrige ikke fikk den oppfølging man basert på ny kunnskap mener er riktig for dagens generasjon".
Dette er vel det mest arrogante og ufølsomme argumentet som er blitt fremlagt i debatten rundt barnehjemsbarna i Norge. Det er så dumt at det burde få stå uimotsagt. Her hevdes det at de smertefulle opplevelser barnehjemsbarna hadde, ikke var reelle nok, men skapt ut fra nyere tanker om hvordan det burde ha vært. "Pengene kan benyttes bedre ved å forbedre forholdene for dem som er under omsorg av barnevernet i dag, mener kommuneadvokaten.", heter det i SBs reportasje.
Her dreier det seg ikke om enten eller. Myndighetene – kommunene – bør stå til rette for det som skjedde, og først ved å innrømme, får de kunnskap nok til å ikke gjøre de samme feilene om igjen. Kommuneadvokaten synliggjør at Sandefjord kommune ikke har lært noen ting.
Kjære kommuneadvokat. Omsorgssvikt, fysisk vold, seksuelt misbruk, trakassering med mer, oppleves ikke annerledes for barn i dag enn hva det gjorde for 50 år siden. Fysisk avstraffelse ble forbudt allerede ved revisjon av barnevernsloven av 1952. Jeg blir rett og slett vettskremt av å lese den argumentasjonen myndighetene i Sandefjord her bruker. Det er skammelig!
Og så til foreldelsesfristen: Problemet er at virkeligheten for dem som vokste opp under det som skulle være offentlig tilsyn ikke stemmer med juridiske teser. For Britt Synnøve og de andre barnehjemsbarna blir saken ikke foreldet før de dør. De må leve med hver dag med det mangel på fundament barndommens traumer ga dem. Svært mange velger å avslutte livet for egen hånd fordi de ikke makter å leve lenger med det som hendte den gang. Dette har de aller fleste kommuner som har tatt opp vår nære histories mishandling av en gruppe barn, tatt ansvar for. Det samme har flere sentrale politikere gitt uttrykk for at domstolene også bør gjøre.
Sandefjord kommune har derimot avvist alt ansvar med en argumentasjon som vitner om total mangel på empati.

Oddmund Harsvik,
forfatter av "Tapt barndom i barnevernets klør"

Vitner om total mangel på empati.

Publisert tirsdag 12. januar 2010 kl. 02:07.