Snarveier inn

Helt utrolig at noen fortsatt kan tukle med den tanken i Norge. Heldigvis hadde vi en befolkning i Norge som maktet å stoppe tanken på å melde vårt land inn som medlem, både i 1972 og i 1994. I 1972 var man så sikre på at å bygge opp ett samlet EF ville avstedkomme å gjenreise Babels tårn! Sammenligner man dagens tilstand med forhåpningene fra 1972 så vil ordet ”babelsk forvirring” bli for svakt begrep til å anskueliggjøre hva som har hendt virkeligheten.
Dagens EU er kjøttvektstyrt, det vil si ett grønt beite av økonomer som sitter og regner ut forordninger fra Brussel til Nordkapp, på ting og papirfakserier som hele tiden er bak mål!
I vårt eget hand har vi heldigvis ikke mer enn 12 prosent av befolkningen, som har det på samme måten som økonomene i Brussel, denne gjengen klarer ikke å se galskapen, men vil forandre paragraf 93 i Norges Grunnlov for at vi lettere skal slippe inn som medlem i elendigheten!
I kraft av EØS-avtalen har vi for lengst fått ødelagt nok av landet vårt. I stedet for å forandre paragraf 93 i grunnloven, bør vi se å komme oss ut av EØS-avtalen! Vil ta et par eksempler for hva som har hendt innenfor EF og EU: Lysingsbladet som vi kjenner fra vårt eget land vet vi er på størrelse med ett vanlig menighetsblad, uten dermed å henge ut noen negative meninger om menighetene, det kan man lese ved siden av en kaffekopp. EU Lysingsblad er på over 150.000 sider og veide i år 2005 over ett tonn – stakkars postbud! Bare den franske versjonen har passert 62 millioner ord. I vanlig tempo vil det ta ni år å lese gjennom hele det bladet, hvor mange kaffekopper som går med må jeg dessverre overlate til leseren å regne ut og hvor mye stemmer med virkeligheten når du kommer til enden av bladet – dette er bare en liten bit av EU-systemet!


Jostein Johansen