Store ambisjoner for Torvet

KRONIKK
Elin Syrdahl, Sandefjord Byforum

Torsdag denne uken er Torvets oppgradering oppe til vurdering i bystyret.
Byens torv er det mest demokratiske rommet vi har. Ingen andre steder betyr din opplevelse og hvordan du velger å bruke dette rommet mer. Det er ikke blomstene i seg selv, ikke kafeene, ikke vannet eller benkene som skaper livet, - det er du. Det er ditt bidrag og det du gjør der som skaper opplevelsen ”Torvet”; scenarier, forbindelseslinjer, mentale kart og nettverk utfra dine valg og preferanser.
Politikernes oppgave nå er å vedta en oppgradering av Torvet som gjør at du vil oppholde deg der, - lenge. Skal man få til dette, må man altså gjøre et tenkemessig c-moment. Vi må tenke oss de menneskelige reaksjonene først og instalasjonene sist.
De to tankesettene som kan hjelpe oss her, er begge hentet fra Citisense- konferansen i fjor:

Helle Søholt - Gehl Arkitekter: Det blir mest liv i små rom. Avstandene mellom menneskene må være så korte at vi kan se hverandre i øynene - når vi sitte på samme kafe, når vi passere hverandre til fots eller på sykkel.
Avstanden mellom hver attraksjon må ikke være lenger enn at vi har god innsikt og utsikt. Vi vil se hvem som sitter på kafeen før vi går inn, vi vil sitte på kafeen og se ungene på lekeapparatene. Torvet må altså deles opp i mindre områder med forskjellige aktiviteteter.
Dernest må vi skape aktivitet i og utenfor den nederste etasje på byggene, og forbindelser ut og inn. – Kanskje solveggen mot Hvaltorvet er viktigere som kafe-lokalitet enn som utstillingsvindu for H&M? Kanskje H&M faktisk kan tjene på å være bakgrunnslerret for en hyggelig uteservering?

Fred Kent: The power of 10
Kent sier at hver destinasjon, om det er et land, en by eller et torv, skal ha 10 attraksjoner og hver attraksjoner skal ha tre aktiviteter. Det høres ambisiøst ut, men er det egentlig ikke. En attraksjon kan være en skulptur, torvhandel, kafe, konsert. Men når du benytter hver at disse skal du kunne kombinere minimum tre aktiviteter for at opplevelsen skal bli komplett: Du kjøper en avis og en kaffe og setter deg på kanten av et blomsterbed der du hører vannet sildre nedover en steinskulptur og lukter rosene. Du hører et band, drikker en øl og møter venner; En i hver hånd, som vi sier til ungene. Det går an å skape myldrende livsutfoldelseplasser med enkle midler, - men det kreve god planlegging!

Vi trenger:
Ÿ Komfortable benker. Ikke plassert slik at arkitekten får stilfull design på helheten sett fra femte etasje, men slik at det skapes passe nærhet mellom de som skal bruke benkene. Slik at de får sol på seg og slik at de har litt ryggdekning mot en vegg, et bed eller en fontene.
Ÿ Torvet skal kunne brukes fleksibelt. Vi som brukere skal kunne påvirke bruken. Det er meget effektivt om uteserveringene setter ut passe mange stoler og bord, - ikke for mange, ikke for få. De som driver servering på Torvet må altså få størst mulig frihet til å utnytte mulighetene og ta hensyn til sine gjester.
Ÿ Så trenger vi noe vi kan oppleve; noe vi kan gjøre, noe vi kan anskaffe oss. En scene kan være stor eller liten, helst fleksibel. Men likevel må kvaliteten være god og plasseringen fast. Boder med distriktets nærmat av høy kvalitet bør være der sammen med sesongens ordinære jordbruksvarer. Et utsiktstårn over kiosken. En flott, artistisk sykkelstativ er en selvfølge.
Ÿ Alle installasjoner må være av god kvalitet. Det signaliserer at vi setter pris på våre gjester og innbyggere. Ikke snobbete, - det gjør at folk tror de ikke får lov å ta det i bruk for en henslengt livsnytelse. De skal være slitesterke, men ikke i den grad at det er det eneste de signaliserer, - at de skal tåle ramp og hærverk. Da undervurderer vi folks ansvarsfølelse, og da vil rommet heller ikke befolkes av ansvarsbevisste folk. Vi ville ikke plassert dagens grønne metallbenker forran inngangen til Park hotell. Ei heller ved vårt eget inngangsparti hjemme. Har vi ikke de samme krav til estetikk og komfort selv om vi beveger oss i byen?
Byrommene er navet vi bygger byen rundt. Det er her vi krysser hverandres spor, utveksles impulser og preferanser, plassen er hovedkvarteret i byen.
Hva om vi gjør Torvet så trivelig at hver eneste sandefjording oppholder seg der èn time ekstra pr uke? Tenk deg det mylderet, det livet vi ville fått! Utfordringen er at vi må etablere et godt byrom først og så håpe at du og dine liker det, og senere vil flytte inn, okupere det. At plassen tiltrekker skatere, barn, musikanter, sjonglører.
Tenk om Torvet hadde hatt en trapp som var møtestedet for forelskede par!
Vi trenger å ha store ambisjoner når vi nå skal omskape Torvet. Det skal være et sted man går når man vil se hva som skjer i byen, når man vil være der de andre er.
Politikernes oppgave nå er å legge til rette for at livet skal utspille seg. At vi alle føler seg invitert til å delta på arenaen Torvet.