Talenter på tur – hva bestemmer hvem som får dem?

De olympiske leker i Kina er over og talentene kommer hjem. Det rigges i stand til lokale feiringer av både gulljenter, sølvgutter og bronsehester – eller hva det nå ender med til slutt. Idrettstalenter feires med stor jubel. Det er jo så få av dem, derfor får de stor oppmerksomhet. Men den viktigste jakten på talenter foregår ikke på idrettsbanen. I arbeidslivet utspiller det seg for tiden en daglig kamp om talentenes oppmerksomhet. Det blir det heldigvis stadig flere av dem, men etterspørselen er enda større.

– It's all about people, sier IT-sektoren, offshore næringen, salgsorganisasjonene og arkitektkontorene. Til og med i sykehusvesenet innser man at det ikke bare handler om teknologi og systematikk. Statoil Hydro har nettopp funnet olje på et felt hvor selskapet har drevet i 50 år. – Vi har noen veldig flinke geologer som greier å tenke nytt, forklarer konserndirektør Helge Lund på Dagsnytt atten. Overalt hører vi variasjoner over samme tema: – Skaff deg de smarteste hodene! – Tiltrekk deg folk som kan tenke selvstendig og samarbeide med andre som også tenker fritt og lekent. Der vil det skje nyskapning og utvikling. Tidligere løste bedrifter denne koden med lønn. Noen få velferdsgoder ble nok lagt på toppen av og til, men konvensjonell rekrutteringspolitikk handlet om å tilby fete lønningsposer. Slik er det ikke lenger. Talenter på tur reiser ikke lenger først og fremst til godt betalende bedrifter – de reiser i stedet til gode bosteder. Derfor handler vår tids rekruttering og næringsutvikling mer og mer om by- og stedsutvikling.

Telemarksforskning-Bø, legger denne uken fram et attraktivitetsbarometer som er laget på oppdrag fra NHO, omtalt i Aftenposten-Søndag. Barometeret viser at bare 42 prosent av tilflyttingen i Norge er knyttet til faktorer som har med arbeidsplasser å gjøre, mens 58 prosent skyldes stedskvaliteter. Knut Vareide i Telemarksforskning nevner blant annet "kaffelatte-faktoren" som et element hvor forhold knyttet til stedets kulturelle aktivitetsnivå og kafékultur spiller inn. Det er ikke godt nok for arbeidslivets talenter å bo på vakre steder med lite svevestøv og lav kriminalitet, uansett hvor brede datakablene måtte være i kommunens næringspark.

Professor Richard Florida ga tidligere i år ut boka Whos Your City, hvor han følger opp hovedpoengene fra forskningen bak bestselgerne The Rise of The Creative Class fra 2001 og The Flight of the Creative Class fra 2005. Her viser sosialøkonomen nettopp hvordan nøkkelfaktorer ved byer og regioner spiller en avgjørende rolle for næringslivets vekstbetingelser. Ved siden av valg av ektefelle, er valg av bosted den viktigste beslutningen i folks liv. På samme måte som fotballbanens talenter ikke lenger knytter sin lojalitet til en bestemt klubb, er arbeidslivets talenter mindre opptatt av å velge rett arbeidsgiver når de flytter på seg. Teknologisk utvikling og globaliseringen har ikke ført til at kunnskapsarbeidere jobber hvor som helst, slik mange trodde. Tvert om. Verden er ikke blitt flat, den er taggete og spiss, og spissene er de stedene i verden hvor folk og verdiskapning topper seg i kraftfulle næringsregioner. Talentfulle folk og gode ideer har en tydelig tendens til å samle seg.

Det er denne sammenhengen mellom by-/stedsutvikling og næringsliv som er tema for konferansen Citisense i Larvik i september, hvor Richard Florida selv kommer for første gang til Norge. Mange har stilt spørsmål om Floridas forskning og funn har relevans for Norge. Vi har mindre mobilitet, sannsynligvis dypere røtter til landsdelen hvor vi er født og trolig en høyere arbeidsgiverlojalitet enn amerikanerne – foreløpig. Men resultatene fra barometeret til Telemarksforskning gir noen indikatorer på at utviklingstrekkene i Norge går i retning av de amerikanske. Den svensk/italienske forskeren Irene Tinagli har benyttet Floridas indikatorer på Europeiske byregioner, og vil presentere ferske tall fra norske målinger på Citisense-konferansen.

Jakten på talenter foregår ikke først og fremst rundt idrettsarenaene. Bedriftsstyrene disponerer heller ikke lenger over de virkemidlene som er mest effektive for å tiltrekke seg arbeidslivets talenter. Mens talentene fra Beijing er på tur hjem, er talentene i arbeidslivet på tur ut. De stedene som vil ta gull i konkurransen om disse talentene, må konkurrere i mange disipliner.

Lars Ueland Kobro
Statsviter, prosjektlederCitisense 08