Villfarelser om planen

@Byline.kommentar:på vegne av initiativtagerne til Torvgangenplanen:
Folkeaksjonen for bevaring av Linaae-kvarteret, Foreningen Gamle Sandefjord, Sandar Historielag, Sandefjord Byforum, Organisasjonen Allgrønn – Forum for humanøkologi.
@$:
I en artikkel i SB mandag 20.10. om det helhetlige planforslaget for kvartalet innenfor Storgt./Rådhusgt./Museumsgt./Peter Grøns gate framkommer det noen feilaktige uttalelser basert på mangelfulle kunnskaper om planens innhold. Hadde Anton Dokken tatt imot invitasjonen til kvartalets grunneiere om å bli informert, ville han neppe ha uttrykt seg så overfladisk og nedsettende.

Ifølge intervjuet betegner han planen som "rosenrøde drømmer, helt virkelighetsfjernt … overromantiske i forhold til nyetableringer … negative for de eksisterende virksomhetene … hva skal alle tilbyggene egentlig brukes til?" Samtidig spør han hvor vareleveransene skal foregå, og påpeker at ingen får bygge i sentrum uten å besørge et forholdsmessig antall parkeringsplasser.

For å ta det siste først: I planen inngår et parkeringsareal under bakken med det påkrevde antall P-plasser, og det er selvsagt hensiktsmessig at dette anlegget også skal gi rom for vareleveranser. Arealet under bakken er tegnet inn på de planskissene som ble vist både på grunneiermøtet og folkemøtet i bystyresalen.
Med all respekt for Anton Dokkens kvalifikasjoner som leder av en stor og velansett handelsbedrift; det er vel ikke dermed sagt at han besitter de eneste riktige kunnskapene om hva som er en god byutviklingsidé. Når han sier at en slik plan med en kombinasjon av boliger og småbutikker/-verksteder langs hyggelige vandregater med grønne oaser i beste fall egner seg for millionbyer, har han ikke observert hva som er populære vandre- og handlestrøk utenom de moderne handelsgatene i en rekke mindre byer både i Norge og resten av verden.

Det er ingen vandring den veien, sier Anton Dokken om nåværende Torvgangen og Pølsesvingen, som om det kan være en evigvarende sannhet som skulle kunne blokkere for enhver endring av kvartalets innhold. Det ligger én butikk der i dag. Både den og de andre som planen inkluderer vil få fordeler av at kvartalet åpnes fra flere kanter, og at det skapes nye og tiltrekkende virksomheter der.
Nærheten til Hvaltorvet vil også gi ekstratrafikk, mener vi og våre samarbeidende fagfolk innen byforming. Samtidig vil kvartalets innside med variert og lav trehusbebyggelse framstå som et sjarmerende motstykke til det moderne kjøpesenteret. (Hvaltorvets myke lillesøster.) For øvrig nevnes at eiendomsmeglere vi har snakket med framhever nærheten til et kjøpesenter som en positiv faktor for å eie og leie ut butikklokaler.

I dag vet vi med høy grad av sannsynlighet at Linaaegården vil bli reddet fra riving, uansett hva bystyret bestemmer i kveld. Vårt forslag inneholder en vitaliseringsplan for Linaaegården, nabohuset og resten av kvartalet. Det var ment som en invitasjon til grunneierne, politikerne og byen om å tenke nytt for å ta vare på noe gammelt og verdifullt. Invitasjonen er fremdeles gyldig, men den betinger at berørte parter møtes til dialog, selvsagt med takhøyde for motforestillinger. På folkemøtet kom det til uttrykk interesse og til dels stor begeistring for planen, også fra de politikere som møtte med åpent sinn.

Flere grunneiere har møtt oss med åpenhet og velvilje – dette gjelder Advokathuset, Rønning Eiendom a/s og Aberdeen Property Investors, foruten at Eidi Christensen (Rådhusg. 8) var positiv i utgangspunktet. Hva om noen flere politikere i det minste kunne titte på planen som en mulig vei ut av en ulykkelig situasjon for en av grunneierne og byen? For deretter å ta initiativ til et tenkeboksmøte med atmosfære for så vel saklig informasjon som motforestillinger og kreativitet?
Vi står til tjeneste for alle konstruktive innspill.