Vis respekt for ofrene!

Sandefjord kommune drives fra skanse til skanse i spørsmålene om oppreisning og erstatning til tidligere barnehjemsbarn. Det er vanskelig å tolke det som annet enn et nytt kapitel i så måte at politikerne i formannskapets møte onsdag bevilget seg tid til «ekstraomganger» før endelig behandling av saken i et ekstraordinært formannskapsmøte og det etterfølgende bystyremøtet 30. april.

Forhåpentlig har politikerne tatt inn over seg kritikken som er kommet til foreslåtte løsninger – ikke minst i kjølvannet av rådmannens innstilling til saken i onsdagens møte – selv om utsettelsen ble begrunnet med behov for tid til å behandle saken i partigruppene og mulighet for gruppelederne til å finne fram til en felles løsning.
Det siste må tolkes som signal i retning om ikke å legge seg på et pinlig juridisk minimumsnivå – av hensyn til kommunens økonomi, men i hvert fall vise et snev av «raushet» – av hensyn til ofrenes verdighet.

Lokalpolitikerne vedtok i februar i fjor at de ikke ønsket å gi noen billighetserstatning (erstatning som gis uten rettslig erstatningsplikt) til tidligere barnehjemsbarn. Det ble blant annet begrunnet med at kommunen ikke eide barnehjemmene (men kun hadde tilsynsansvar) samt kostnadene det innebærer.
Det var en avgjørelse til å bli flau av. Kostnadene, av kommuneadministrasjonen i fjor høst anslått til ca. 20 millioner kroner, er for beskjedent å regne – selv for en slunken kommunekasse – sammenlignet med hva det har kostet dem det gjelder for varierende grad av ødelagte liv.

«Vi skal passe på at dette blir gjort på en riktig måte», uttalte ordfører Bjørn Ole Gleditsch da han i oktober i fjor ble kritisert for håndteringen av saken av Kai Stene, leder av Prosjekt Oppreisning (PROPP). Mens de fleste andre kommuner rundt om i landet nå har kommet til en løsning med billighetserstatning, har Sandefjord kommune vegret seg for å gå med på løsningen.
Ordførerens «time out» i siste formannskapsmøte – for «... i fellesskap å finne ut hvordan vi skal stille oss ...» – tolkes som et signal i retning av en løsning, det vil si innrømmelse av billighetserstatning. Politikerne snudde riktignok i formannskapets møte i oktober i fjor, men bare delvis – på grunn av de de forutsetninger som ble lagt om behandlingsformer og krav til dokumentasjon

Når rådmann Gisle Dahn nå blant annet forklarer sin innstilling til formannskapet med at «forslaget til lokal ordning er utarbeidet for å imøtekomme de føringer som formannskapet har gitt» er dette generelt et naturlig prinsipp å følge, men gir i dette tilfellet feil innstilling til løsning – i hvert fall delvis. Når rådmannen også peker på mer positive sider i innstillingen, er det å håpe at politikerne vender blikket mot disse i tiden fram til avgjørelse i saken.
For som Folkeoppropets Halvor Sanne uttaler: «Politikerne er det siste håpet vi har, det er nå det gjelder. Jeg håper fornuften seirer».

Grunnen til at dem det gjelder var på barnehjem kan i mange tilfeller sikkert finnes i det som er karakterisert som et «svik fra deres egne foreldre og deres egne familier», men også for barnehjemsbarnas foreldre var situasjonen ofte vanskelig, og barna det gjaldt havnet uforskyldt på barnehjem.
I en del tilfeller med uopprettelig negativ påvirkning for resten av livet som resultat. Ikke bare forårsaket av sin egen families svik, men ikke minst også som et resultat av forholdene ved barnehjemmet og de ansattes opptreden.

Om jussen kan frita det offentlige fra erstatning bør moralen gi dem som ble rammet en håndsrekning – inneholdende en uforbeholden unnskyldning og en, for grader av ødelagte liv, det som vanskelig kan karakteriseres som annet enn en beskjeden slump penger.
Hvis ikke vil avgjørelsen være til å bli flau over. Kostnadene er for smuler å regne – selv for en slunken kommunekasse – sammenlignet med prisen barnehjemsbarna har måttet betale.

Når det fra kommunen tidligere er hevdet at «Vi har aldri konstatert at det har vært noen mangler ved barnehjemmene i Sandefjord», er det vanskelig å tro at kommunen har lyttet – og trodd – i tilstrekkelig grad.
Gi dem det gjelder i hvert fall det som representerer et minimum av folkeskikk.Forhåpentlig har politikerne tatt inn over seg kritikken.

Hvis ikke vil avgjørelsen være til å bli flau over.