Overgrep må snakkes om

– Noen har fått hjelp, men mange føler at psykiatrien ikke behersker overgrep og incest. Ofrene blir satt i ulike kategorier, men selv bruker ofrene helt andre ord.
Dette sier førsteamanuensis Kaare T. Pettersen fra Sandefjord. Han har nå tatt doktorgraden på hvordan skamfølelsen påvirker personer som ble utsatt for overgrep som barn.
Gjennom gruppesamtaler med 19 voksne personer over 20 timer samt fire individuelle samtaler over seks timer kom han over flere funn som nå vil danne grunnlaget for utdanningen av fag- personell på området.
– Undersøkelsen viser at vi må forholde oss mer direkte til overgrepene. Og vi må snakke mer om det. Hittil har det skjedd i individuelle samtaler, men gruppesamtaler viser seg å være mer forløsende, sier Pettersen.

Mor må involveres

Ifølge Pettersen gir resultatene av doktorgraden en kjempeutfordring til hjelpeapparatet. Går man feil fram, kan skamfølelsen gi invalidiserende skade for livet.
Et annet funn er at mor i mye større grad må involveres. Mens far etter et overgrep blir en ikke-person, føler ofrene både skyld og skam overfor mor. Pettersen kaller det «motherblaming» og «mothershaming». Utsagn som går igjen er at mamma ikke gjorde jobben sin, at hun burde ha visst, og at hun burde ha hjulpet dem.
– Pappa er ikke lenger noen viktig person, mens mamma fortsatt er det. Derfor trenger de utsatte hjelp til å bearbeide forholdet til mor. Da kan de brutte båndene repareres og skammen reduseres, sier Pettersen.
I de fleste tilfeller kommer skyldfølelsen først. De utsatte føler at de selv har skyld i overgrepet. Skamfølelsen kommer gjerne når overgrepet blir kjent, for eksempel hos barnevernet og politiet.

Har vansker med skille

Samtidig har ofrene vanskelig med å skille mellom skyld og skam. Til vanlig skilles begrepene ved at skyld går på handling, mens skam går på person. Ofrene viser seg å ha vanskelig for å skille de to begrepene. Avhandlingen dokumenterer klare forskjeller på dette, ved å sammenlikne 220 høyskolestudenter og 180 personer utsatt for overgrep.
– De utsatte oppfatter skyld og skam som samme følelse. De spør seg hvorfor dette blir gjort mot dem, og finner ut at det er på grunn av dem selv. Derfor tar de skylden, sier Pettersen.
– Er målet å bli kvitt skamfølelsen hos de utsatte?
– Ja, i alle fall når den er invalidiserende. Mange er uføre på grunn av overgrepet og skamfølelsen som følger med. De kan ikke jobbe, tør ikke gå ut, vasker huset flere ganger om dagen, eller står i dusjen i timevis.
I arbeidet med doktoravhandlingen har Kaare Pettersen intervjuet utsatte av begge kjønn samt ansatte ved Incestsenteret i Vestfold.

Publisert tirsdag 12. januar 2010 kl. 10:29.