Pisk og gulrot for bedre klima

Og størst blir endringene for hvordan du og jeg beveger oss. Hele 62 prosent av CO2-utslippene i Sandefjord stammer fra personbiler og varetransport. Det er også her mulighetene for reduksjon er størst.
Dersom forslagene i klimaplanen følges kan utslippene nesten reduseres tilbake til nivået i 1991, som er målet.
– Mye ligger i eksisterende planer, men klimaplanen gir større oppmerksomhet på temaet, sier naturforvalter Ole Jakob Hansen, som har ledet prosjektgruppen.

Egne og andre virkemidler

Utslippsreduksjonene fra mobile kilder skal komme både fra kommunens egen virksomhet, fra innbyggerne og fra industri og næring. Størst mulighet til å påvirke har kommunen på sin egen virksomhet, men også privatbilismen og næringslivet kan påvirkes gjennom tilrettelegging, informasjon og holdningskampanjer.
– Vi har noen, men ikke alle virkemidlene, sier Hansen, og viser til rammer fra offentlige myndigheter som bensinpriser og krav til utslipp fra biler, avgifter og tilbudet på fornybart drivstoff. På den andre siden kan myndighetene, både lokalt og nasjonalt legge bedre til rette for kollektivtrafikk. Andre faktorer er utviklingen av nye bilmodeller og den teknologiske utviklingen.
Lokale klimatiltak skal med andre ord gjennomføres med bruk av pisk, gulrot, informasjon og tilrettelegging.

Kostnader og besparelser

Forslagene i klimaplanen har som utgangspunkt både internasjonale (Kyoto-avtalen) og nasjonale mål. Planen skisserer hva som er utslippskildene, hvordan utslippene kan reduseres – og hvilke konsekvenser og kostnader tiltakene vil ha.
Ifølge prosjektgruppa, som også har bestått av Roar Fevang og Ivar Holt fra kommunen, samt konsulentene Christine Juul, Håkon Skatvedt og Bjørn Aschjem fra Norsk Enøk og Energi AS, mener en oppfølging av planen totalt sett vil kreve 1,7 årsverk i kommunen på permanent basis og 500.000 kroner årlig til kurs, informasjonskampanjer og kjøp av varer og tjenester. Andre konkrete tiltak er ikke kostnadsberegnet,
"Konsekvensene av tiltakene er i mange sammenhenger vanskelig å kvantifisere, da flere av tiltakene handler om å endre holdninger og handlinger", heter det i planen.
Prosjektgruppen peker også på positive utslag av tiltakene, i tillegg til redusert utslipp av klimagasser. Økt bruk av sykkel gir positiv helseeffekt, som igjen reduserer utgifter til sykefravær og sykdomsbehandling. Investeringer og vedlikehold av veier kan reduseres, og den lokale miljøbelastningen blir mindre.

Politikerne bestemmer

Ole Jakob Hansen har ikke nok kunnskap til å sammenlikne utslippene i Sandefjord med andre tilsvarende byer, eller i hvilken grad mål og tiltak samsvarer med andre byer. Det henger blant annet sammen med at også andre byer er i ferd med å utarbeide liknende planer, eller revidere eksisterende.
– Vi har sett på hva som er mulig å få til her. Så blir det opp til politikerne, høringsinstansene og administrasjonen å bestemme den endelige planen.
Han vil ikke ha noen mening om hvor forpliktende planen skal være.
– Jeg har min personlige oppfatning, men i denne saken representerer jeg kommunen, sier Hansen.

Også energiplan

I tillegg til klimaplanen er det også utarbeidet en energiplan. Den skal danne grunnlaget for å utvikle framtidsrettede energiløsninger, som reduserer utslipp av klimagasser og i større grad benytter lokale energiressurser. Også i denne planen ligger allerede eksisterende planer til grunn, som arealplaner og enøkplan for kommunale bygg. Fjernvarme er også del av planen.
Formannskapet får begge planene til behandling 1. desember. Endelig behandling skjer trolig til våren.
Vi har sett på hva som er mulig å få til her.
Ole Jakob Hansen, leder i prosjektgruppen