Ved denne vesle holmen utenfor Bergen lå MTB 345 i slutten av juli 1943. Mandag avdukes to bronseplater til minne om mannskapet, som ble tatt til fange og skutt.FOTO: EGIL D. JOHANSEN

Kjøp bilde

Sentral i krigsdrama

Sb.no på Facebook

Sammen med Andresen led resten av mannskapet på i alt syv marinefolk samme skjebne. De ble oppdaget, overmannet og tatt til fange, deretter henrettet uten lov og dom av SD, SIPO og Gestapo på Ulven utenfor Bergen, etter spesialordre fra Hitler. Det skjedde bare to dager etter, den 30. juli.
Omstendighetene var dramatiske: Den spinkle, men hurtiggående motortorpedobåten MTB 345 la seg i slutten av juli 1943 i skjul ved øygruppen Ospa (Aspøy) i havgapet utenfor Bergen. Oppdraget var å legge ut miner og angripe tyske konvoier med torpedoer for deretter å returnere til basen i Lerwick på Shetlandsøyene. Ved en tilfeldighet ble de imidlertid oppdaget av en tysk observasjonspost.
MTB 345 lå under kamuflasjenett tett ved en høy holme. Tyske marinefartøyer sperret innløpene, tyske jagerfly sirklet over, og en tysk styrke gikk over land på Ospa for å komme i ryggen på de syv. De gjorde hard motstand, men måtte gi seg for overmakten.

Bronsetavler

Førstkommende mandag vil en spesiell avduking finne sted nøyaktig under den «båsen» der den norske motortorpedobåten lå under kamuflasjenettet de skjebnessvangre dagene for 60 år siden. To bronsetavler er nå montert der. Den ene er lik den som alt er satt opp på Ulven, der tyskerne hadde en krigsfangeleir for politiske fanger. Den andre har teksten: «MTB 345 var oppdaga her av tyske styrkar 28.07.1943. Etter kort kamp vart mannskapet på 7 arrestert og ført til Ulven. To dager seinare vart dei der brutalt avretta og senka i Korsfjorden».
Over tavlene vil der være et MTB-relieff.
Det er Solund kommune som står for markeringen. De som har tatt initiativ til den, er historisk interesserte og politikere i Solund, med fylkeskartsjef i Sogn og Fjordane, Trygve Heggheim, i spissen. Flere marinefartøyer vil være i nærheten, pluss den restaurerte krigsveterankutteren «Andholmen».

Hvem var han?

Det er skrevet en egen bok om dramaet, «MTB 345» av Kjell Sørhus (Hjemmenes Forlag 1970). Den er imidlertid sparsom med biografiske opplysninger, og noen av dem stemmer ikke helt med opplysninger innhentet fra Sjøforsvaret via Marinemuseet. Ifølge boken ble Andresen født i Brunlanes, der familien bodde i Værvågen. Marinen oppgir at han ble født i Sandefjord 3. mai 1915 (kan være Sandar, for adressen til nærmeste pårørende, enkefru Andresen, er oppgitt til Pukkestad 7). Hans far var omkommet under første verdenskrig, og broren gikk ned like før utbruddet av den andre.
Alv H. Andresen gikk iallfall på skole i Sandefjord, var sjokoladegutt på en av byens kinoer og fikk jobb på hvalfangst – en hvalbåt tilhørende en av Thor Dahl-ekspedisjonene.
Så gikk han sjøkrigsskolen i Horten fra høsten 1935, ble fenrik 1. oktober 1938 og løytnant 1. oktober 1940. Han var sjef på bevoktningsfartøyet «Masfjord» i april- og mai-dagene 1940 og senere nestkommanderende på mineleggeren «Gor». Til Storbritannia kom han med Hanevig-rederiets handelsskip «Akabahra», som nærmest ble kommandert over fra Nordfjordeid. Andresen kom til Kirkwall på Orknøyene 8. mai – og stilte til tjeneste i London 17. mai.
Som ordinære marinefolk i uniform skulle de syv på MTB 345 vært behandlet som krigsfanger i henhold til gjeldende konvensjoner. Men den tyske marinen på Vestlandet sendte kryptiske meldinger til sine nazistiske overordnede i Oslo og Berlin, der fangene ble kalt «commandos» og «sabotører» og det ble opplyst at de var «satt på land». Alv H. Andresen og de andre seks (en av dem, telegrafisten, var brite) gikk nemlig i land på holmen for å kunne forsvare seg bedre.
Britiske og norske raids på norskekysten og det okkuperte Europa var blitt et så stort problem for Hitler at han utga en hemmelig forordning om at selv ordinære soldater i uniform som utførte disse operasjonene, skulle skytes uten videre. Det var dette som skjedde med mannskapet på MTB 345. SD, SIPO og Gestapo overtok krigsfangene. Etter drapene på Ulven ble likene senket i Korsfjorden, med sprenglegemer festet til kistene for å skjule alle spor. Levningene er aldri funnet.
De ansvarlige for ugjerningene fikk harde straffer etter krigen, en av dem ble dødsdømt.
bjorn.hoelseth@sb.no


(Arkivartikkel fra 24.07.2003)
 

Følg Sandefjords Blad på Facebook:

Les Sandefjords Blad som ePaper eller bestill papiravisen.