Siste sjanse for kulturhus

I mars la han fram omfattende planer for kulturell drift i Napergården, i kombinasjon med kommunalt eide Verdensteateret. Men han trengte støtte fra politikerne, og den har så langt uteblitt.

I mellomtiden er prisen på Napergården satt ytterligere ned. Da eiendommen ble lagt ut sist høst var prisforlangende 9,5 millioner kroner, uten at kjøpere meldte seg. Nylig ble prisen satt ned for fjerde gang, til 6,9 millioner kroner.

Da kom også interessentene på banen.

Kontorer eller hybler

– Vi har hatt åtte interessenter på fire-fem visninger. Jeg regner med et bud i løpet av kort tid, sier eiendomsmegler Rune Allerød Andreassen hos Privatmegleren Næring.

Men ingen av de mulige kjøperne vil drive med kultur eller restaurant. Dersom en av disse får tilslaget blir det enten kontorbygg eller hybelhus.

– Det har ikke lykkes å finne en kjøper som ønsker å bruke bygget slik det er i dag, sier Allerød Andreassen.

Med den siste prisreduksjonen mener megleren at kommunen nå har en mulighet den burde benytte seg av.

Mangler glød

Det samme mener Frode A. Rismyhr. Men noen særlig tro på det, har han ikke.

– Jeg har vært hos ordføreren og hos samtlige partier med planene. Ingen har vist noen glød for planene, og det er synd, veldig synd, sier Rismyhr.

Han viser til byer som Tønsberg, Larvik og Drammen som har fått til noe liknende. Selv om han forstår at det handler om økonomi, mener han politikerne ikke forstår at kultur koster og at det handler om vilje.

– Det handler om å ha en visjon og en glød. Jeg har jobbet i mange kommuner og ikke sett maken til det som nå skjer i Sandefjord, sier Rismyhr.

– Kommunen har penger, og hvis viljen hadde vært der, ville de ha kjøpt bygget for lenge siden. Dessuten har kultur stor innvirkning på helse og miljø. Og mange innenfor kulturlivet mangler en base. Det kunne en kombinert drift mellom Verdensteateret og Napergården ha vært.

Dersom gården nå går over på private hender, tror han ikke muligheten kommer tilbake.

– Blir det kontorer eller hybelbygg gleder jeg meg til de første klagene på støy kommer, sier Rismyhr, lett ironisk.