Sprek svorsk mester

I september skal hun til Santa Susana i Spania og representere Norge i VM, hvilket i og for seg er en naturlig konsekvens av at hun er regjerende norsk mester.
Men når falt Jansson for frästelsen til å bli norsk, tro?

Fortsatt svensk

– Jeg er fortsatt svensk, faktisk. Men det internasjonale forbundet har bestemt at hvis de to lands forbund er enige, så kan en utøver fra det ene landet representere det andre, og jeg bor og jobber jo her, sier Pia Jansson, som bor i Stokke, og pendler til Sandefjord for å jobbe på Spenst.
Men det er jo ikke alltid så greit å høre til i to land.
– Nordisk mesterskap i 2003 gikk i Karlstad, og der var det veldig gøy å treffe pappa og lillesøster og venner som hadde kommet for å se på. Det gikk bra også, jeg kom til finalen, men pappa sa til meg at "du Quisling, nå håper jeg at du ikke vinner". Det var jo ikke helt alvorlig ment, da. Han hadde helt sikkert kunnet leve med at jeg hadde tatt gull, men det ble sølv, sier Pia Jansson.

Jentete

Hun har løftet mye skrot i sitt liv. Men ikke akkurat nå, for nå er det lille Felicia hun løfter på, for det meste. Opptreningsperioden til VM er nemlig ikke i gang ennå.
– Bodyfitness er en mer jentete form for bodybuilding. Vi driver med forskjellige bikinier og høye hæler, og skal ha perfekt balanse mellom muskeldefinisjon og underhudsfett, mens bodybuilding-jentene prøver å bli kvitt alt fett. Men når jeg setter i gang treningen, så hører det med å veie all mat jeg skal spise. Etter hver konkurranse sier jeg til meg selv at nå orker jeg ikke mer. Men det har vist seg at jeg stadig orker en konkurranse til, sier Pia Jansson.

Fra Särö

Hun kommer fra Särö, som ligger et par mil sør for Göteborg. Der bor Henning Mankell, Lasse "Kurt Olsson" Brandeby og høydehopper Emma Green. Og der var Pia fotballspiller og friidrettsutøver, ikke ulikt masser av andre unger.
– Pappa hadde meg med på alt, han var veldig idrettsinteressert. Og jeg ble ganske bra også; 7,5 på 60-meter og 5,50 i lengde som 12-åring. Men så vokste ikke jeg mer, og det gjorde alle de andre. Dessuten ble hester og gutter mye mer interessant, smiler Pia Jansson.
– Bodyfitness kom som en følge av at jeg begynte med aerobic. Trening med vekter hadde jeg jo en hel del erfaring med, og jeg synes jeg må ha en slags målsetting for treningen. Det blir mer moro hvis det finnes en konkurranse å se fram til, sier hun.
Etter hver konkurranse sier jeg til meg selv at nå orker jeg ikke mer.
Pia Jansson, svensk norsk mester