Svenske usaklig oppsagt

Svensken jobbet bare for sandefjordfirmaet Holtan Industrier AS i byggebransjen i noen få uker, men mente at han hadde fast ansettelse. Firmaet hevdet at svensken var ansatt for to prosjektperioder.

Tre svenske kamerater fikk jobb i Holtan Industrier AS i september 2008. For svensken som tok ut søksmål, ble det bare arbeid i et par dager før han gikk uten jobb de to neste ukene. Så fikk han jobb fram til 20. november 2008, og gikk deretter arbeidsledig i flere måneder, før han fikk ansettelse der han jobber i dag.

Purret på arbeidsgiveren

Svensken purret på Sandefjord-firmaet flere ganger for å høre om det var jobb til ham – men det var det ikke. Svensken fikk heller ikke arbeidsledighetstrygd i hjemlandet på grunn av en feil ved søknaden, og han måtte låne penger av sin far for å overleve økonomisk i fire måneder.

I august 2009 fremmet svensken krav til firmaet om betaling i den tida han ikke hadde arbeid, noe som ble blankt avvist av Holtan Industrier AS. De mente at svensken kun hadde vært ansatt i to prosjektperioder. Dette var rettssakens store stridstema.
Sandefjord tingrett mente at svensken var blitt fast ansatt, selv om han ikke hadde fått papirer på dette. Det er meget strenge krav som skal oppfylles når man får midlertidig ansettelse, og retten mente at Sandefjord-firmaet ikke kunne bevise at dette var tilfelle.
På grunn av at firmaet mente svensken var midlertidig ansatt, sendte de heller aldri noen oppsigelse til ham.

«Burde skrevet avtale»

Retten skriver at partene burde ha utformet en skriftlig avtale, ettersom det neppe hadde blitt noen rettstvist dersom det var blitt gjort. «Det er arbeidsgivers plikt å skape klarhet og beregnelighet for arbeidstakeren», skriver retten. Og legger til at ettersom arbeidstakeren i dette tilfellet var svensk, så burde arbeidsgiveren ha skrevet en veldig klar arbeidsavtale, slik at ingen kunne misforstå den eller varigheten av den.

Retten mente også at svensken utførte nøyaktig det samme arbeidet som de andre i bedriften. Han ble heller ikke ansatt i en periode der det var sterk økning i arbeidsoppgavene. Tvert imot – det var mindre arbeid og lavere konjunktur i byggemarkedet høsten 2008.

Delte seg i skyldspørsmålet

«Retten finner etter dette at arbeidsgiver ikke har overholdt det strenge beviskravet som ligger til grunn for vurderinger av om arbeidsforholdet var midlertidig», skriver Sandefjord tingrett.

Retten delte seg imidlertid i spørsmålet om hvor mye erstatning mannen skulle ha. Flertallet mente at han skulle ha 130.000 i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, og 20.000 i oppreisning – totalt 150.000. Mindretallet mente at svensken burde gjort mer for å skaffe seg arbeid selv, og ville korte ned erstatningen til 80.000 kroner.

I tillegg må arbeidsgiveren punge ut med nærmere 90.000 kroner til arbeidstakerens advokatutgifter.

Publisert torsdag 29. juli 2010 kl. 14:39.
Sist oppdatert torsdag 29. juli 2010 kl. 14:42.