Christian Rødsrud med en øks som ble funnet på Heimdalhordet. Øksen skal tidfestes nærmere, men arkeologene antar at det er fra vikingtid. (Foto: Olaf Akselsen)

– Vi kan med sikkerhet slå fast at dette er en ny kaupang

En horde av metallsøkerentusiaster samlet seg på et jorde i Sandefjord. De jaktet på gjenstander med historisk sus. Og for en fangst det ble!

Sb.no på Facebook

Arne Martin Liland Miltzoway fant en fingerbøl og potteskår under søndagens metallsøken etter historiske funn på jordet på Heimdal. (Foto: Olaf Akselsen )

Samtlige funn ble GPS-merket. Christian Rødsrud, Bjarne Gaut og Vibeke Lian smilte stort over de mange gjenstandene som ble funnet. (Foto: Olaf Akselsen)

Prosjektleder Professor Jan Bill. ved Kulturhistorisk Museum Leter på jordet 500 meter syd for Gogstadhaugen, Heimdal (Foto: Olaf Akselsen)

Christian Rødsrud med en øks som ble funnet Leter på jordet 500 meter syd for Gogstadhaugen, Heimdal (Foto: Olaf Akselsen)

Funnene på Heimdal

  • 40 personer fra Norges metallsøkerforening bisto under søndagens søken etter gjenstander fra vikingtiden.
  • Blant de mest interessante tingene som ble gravd opp er en øks, arabiske mynter og et spinnehjul.
  • Funnene viser at jordet har vært arena for både handel og håndverk. Ekspertene beskriver stedet som en ny kaupang
  • Undersøkelser med georadar avdekket at stedet også har vært gravplass og hatt bebyggelse mellom år 800 og 1100.

Under den vitenskapelige skattejakten ble det funnet øks, spinnehjul, flere arabiske mynter og mange andre spennende gjenstander. Funnene ble gjort på jordet på Heimdal, som ligger 500 meter sør for Gokstadhaugen.

Facebook-knapp kommer her

Plassen var beviselig arena for mange spennende aktiviteter under vikingtiden.

Vi kan med sikkerhet slå fast at dette er en ny kaupang.

– Dette har vært en fantastisk dag, som har gått over all forventning, stråler Vibeke Lia ved Kulturarv i Vestfold fylkeskommune, som hadde i oppgave å GPS-merke alle søndagens funn som er bevis på at Heimdal var et handels- og håndverkersted for vikingene.

LES OGSÅ: Stort vikingfunn på Heimdal

Gammel vikingby

– Vi kan med sikkerhet slå fast at dette er en ny kaupang, sier en begeistret Christian Rødsrud fra Kulturhistorisk museum, som er utgravingsleder på Gokstad-prosjektet.

De arabiske myntene er fra mellom 800- og 900-tallet og kan stamme fra vikingenes handel som gikk over Russland.

vikingfunn

(Foto: Olaf Akselsen)

– Mange av disse er ikke hele, men det kommer ikke av tidens tann, men at man på denne tiden målte myntene i metallverdi. Derfor delte man dem ofte opp, forklarer Rødsrud.

LES OGSÅ: Funn skal stilles ut lokalt

Øks under lupen

Mye tilsier at øksen som ble gravd opp også stammer fra vikingtiden.

– Det er mye mulig at denne ble laget et sted mellom år 800 og 900, men vi må gjøre nærmere analyser for å kunne konstatere dette, sier utgravingslederen.

Tidligere er det også brukt georadar på jordet, for å undersøke om stedet kan ha vært en gravplass.
– Målingene viste at det har ligget graver her. Vi fant også spor av bebyggelse, opplyser Rødsrud.

LES OGSÅ: – Skal ikke båndlegge jordet

40 ildsjeler

40 detektorfantaster fra nesten hele landet samlet seg på Heimdal. Engasjementet var betydelig.

– Det er faktisk én som har reist hele veien fra Nord-Trøndelag for å være med på dette, forteller formann i Norges metallsøkerforening, Per Kristian Bjor, som synes det var gjevt å være med på å avdekke så sjeldne og viktige skatter.

– Det er moro å kunne få bidra på et så historisk sted. Moro er det også at vi stadig får flere medlemmer fra Sandefjord, sier han.

LES OGSÅ: Uviss gårdsdrift etter vikingfunn

Skal fortelle om Gokstadhaugen

Tirsdag 15. mai skal professor Jan Bill informere om hva som ble funnet under de siste undersøkelsene i og rundt Gokstad-haugen.

Jan Bill, som leder et forskningsprosjekt om Gokstadhaugen, skal holde foredrag i Gaiahallen på Framnes der Stiftelsen Sandefjord kystkultursenter arrangerer åpent møte i samarbeid med Gokstad kystlag og Båtlaget Gaia klokken 18.

Kystkultursenterets leder Erling Solhaug mener vikinghistorien, med Gokstadhaugen som sentral brikke, gir Sandefjord en unik posisjon i historisk sammenheng.

– Det er drevet arkeologisk forskning av Gokstadhaugen i 130 år. Men fortsatt rommer dette gravminnet mange hemmeligheter, sier Solhaug, og lister opp flere spørsmål:

  • Var det danskekongen Harald Blåtann som plyndret Gokstadhaugen?
  • Lå det en by sør for haugen – mot Mefjorden – da haugen ble gravd ut?
  • Hvorfor gravde man først et hull da Gokstadhaugen ble bygd?

LES OGSÅ: Nå skal haugen erobre verden, søker verdensarvlisten

Nye undersøkelser

Professor Jan Bill skal også orientere om de undersøkelsene som skal gjennomføres i et område mot Mefjorden, sør for Gokstadhaugen, til sommeren.

Solhaug opplyser at det blir muligheter for de frammøtte til å se nærmere på området ved Gaiahallen der kopien av Gokstadskipet, «Gaia», og to kopier av mindre vikingbåter ligger fortøyd.

LES OGSÅ: Vil du gå inn i Gokstadhaugen?

 

På forsiden nå

Følg Sandefjords Blad på Facebook:

Les Sandefjords Blad som ePaper eller bestill papiravisen.