"Medaljen" Rådhusgata 10 har en bakside, som viser at bygningen er i elendig forfatning. Den skulle jo rives, sier Reidar Kristoffersen.Foto: Bjørn Ulstad

Kjøp bilde

– Vi vil ikke gi opp

– Vi gir oss ikke, men hva vi gjør vet jeg ikke ennå, sier Reidar Kristoffersen.

Annonse

Reguleringsplanen fra 1956 viser ny bebyggelse i størstedelen av kvartalet og "stall og toilet" mot Museumsgata.

Kjøp bilde

Sb.no på Facebook

Annonse

– Jeg er vanligvis en glad gutt, men jeg er lei meg og frustrert over planutvalgets vedtak om å forkaste reguleringsforslaget vårt, sier Reidar Kristoffersen.
– Om vi skal påklage vedtaket, gå en ny runde med arkitekten, eller skaffe oss advokat vet jeg ikke. Men for oss er det snakk om å holde liv i en liten familiebedrift. Tre av oss fire søsken har vår inntekt herfra. Hittil har vi brukt en million kroner på arkitekthonorarer for å tegne syv-åtte forskjellige mulige utnyttelser av Storgata 7 og Rådhusgata 10, og vi har ikke råd til å holde på slik. Når vi skal ha en kunstner til å lage en illustrasjon, så koster det 40.000 kroner, sier Reidar Kristoffersen.

Kryssende signaler

– Hvor er det blitt av de forslagene som ikke er kommet til planutvalget?
– Vi har hatt løpende kontakt med kommuneadministrasjonen, og de fleste forslagene har stanset der. Vi har hatt runde linjer, skrå linjer, tre bygningskropper, to bygningskropper, gateløp på skrå gjennom kvartalet, glassfasade, Linaaegården vendt ut mot Rådhusgata, Linaaegården trukket ut til Storgata, alle mulige varianter. Problemet er at når vi har funnet fram til et prosjekt som teknisk etat liker, så vil politikerne "absolutt ikke" ha det sånn. Oscar D. Hillgaar sa jo også i planutvalget at det er mulig at politikerne må tidligere inn, og jeg tror han har rett i det, sier Reidar Kristoffersen.
– En mulig vei videre for oss kan jo også være å legge fram et forslag som tidligere er blitt forkastet av kommuneadministrasjonen, sier han.

Lage smykke

– Både Ap og Høyre signaliserte at det for dem er greit å vurdere omplassering av Linaaegården, bare den får stå?
– Når vi har snakket med kommunen har det vært helt klart at bygningen ikke kunne flyttes på, så jeg vet ikke hva man skal tro. Den enkle forklaringen på at reguleringsforslaget vårt ble forkastet onsdag er at Høyre har snudd. Hvis vi eventuelt kommer med et nytt forslag, så er jo det når det nye planutvalget har kommet i gang, og man vet jo ikke på forhånd hva de nye medlemmene synes. Man blir ganske frustrert, for vår ambisjon var å lage et smykke til byen på dette hjørnet. Det er sannelig ikke lett å få til, sier Kristoffersen.

"..skal rives"

– Det refereres til at din far ikke fikk oppruste husene?
– Da vi kjøpte huset var det på betingelse av at det skulle rives. Da far søkte om å få legge inn nytt sanitæranlegg i Storgata 7 ble det godkjent. Men det står i vedtaket at "Da bygningen i henhold til reguleringsplan skal rives, må der tinglyses erklæring om at de anmeldte arbeider ikke medfører krav om erstatning ved gjennomføring av reguleringsplanen." Det er underskrevet 23/1 1957 av T. Gärtner, og reguleringsplanen han viser til ble utarbeidet i september 1956. Den gjelder hele kvartalet Peter Grøns gate-Storgata-Rådhusgata-Museumsgata, og viser at begge våre bygninger skal rives, i likhet med flere andre. Da vi nå undersøkte hva det skulle hva det ville koste å få huset i brukbar stand var prislappen 5,4 millioner kroner pluss moms, sier Reidar Kristoffersen.
Vår ambisjon var å lage et smykke til byen.
Reidar Kristoffersen


(Arkivartikkel fra 21.09.2007)
 

Kommenter saken

blog comments powered by Disqus

Jobb i Vestfold (98)

Følg Sandefjords Blad på Facebook:

Les Sandefjords Blad som ePaper eller bestill papiravisen.