Vil åpne kvartal midt i sentrum

Det er selskapet K. Kristoffersen Invest AS som eier bygningene. Hovedbygningen har to og en halv etasje og er delvis kledd med eternittplater. Det familieeide selskapet eier også de rivningsmodne uthusene i bakgården.
I forbindelse med søknaden om riving framlegges planer om en forskjønnelse av hele området som grenser til Storgata og Rådhusgata. Intensjonene er å åpne hele området mot Storgata og en del av Rådhusgata slik at de gjenværende trehusene inne i kvartalet skal komme mer til sin rett. Blant disse er først og fremst den karakteristiske trebygningen som kalles Linnaaegården, det lille trehuset som tidligere inneholdt skomakerverksted samt trebygningen som ligger inne i kvartalet – inntil Torvgangen og "Pølsesvingen"
I første omgang tenker eierne seg en beplantning samt et relativt beskjedent antall parkeringsplasser. Hva angår Torvgangen og "Pølsesvingen", så kaster investeringsselskapet fram forslaget om et spleiselag for å bevare dette gamle gateløpet, markert med brostein. Forslaget er lansert før Foreningen Gamle Sandefjord er kommet på banen. Saken skal opp i kommunens plan- og utbyggingsutvalg kommende onsdag.

Framtida usikker

Kjell Arne Kristoffersen, som representerer fjerde generasjon i den kjente sandefjordsforretningen, legger ikke skjul på at tiden har løpt fra den gamle trebygningen, der øverste etasje ikke lenger kan disponeres til noe som helst. Bygningen er lappet på en rekke ganger gjennom årene og framstår som alt annet enn et vakkert innslag i dette kvartalet, der det i dag ikke eksisterer en fullstendig reguleringsplan.
Utstyrsforretningen disponerer salgslokaler i første- og lagerplass i annen etasje. Forretningen har også lokaler i "nybygget" lenger inne i kvartalet og kan komprimere virksomheten der, men Kjell Arne Kristoffersen gjør det klart at forretningens videre drift i Sandefjord nå vurderes. Kristoffersen driver også tilsvarende forretning i Larvik og i Holmestrand.

Mer nostalgi

Rådmannen bidrar til enda mer nostalgi i denne saken. Han foreslår at siden det skal skje såpass store forandringer i denne delen av sentrum, så må det være riktig av kommunen å gi signaler om å gjenskape en grønn oase på hjørnet av Storgata–Rådhusgata, utenfor Linnaaegården. Han minner om at det i tidligere tider akkurat her var en beplantning som opplevdes som en grønn oase i bybildet. Rådmannen går så langt at han bruker formuleringen "et overordnet mål" om denne ideen.
For øvrig er rådmannen positiv til søknaden om riving. Han bemerker at det ikke er realistisk med en oppgradering av hus som ikke har noen spesiell verneverdi, men påpeker at en forutsetning må være at dette gatehjørnet må framstå som et positivt element i det offentlige byrom.

Ikke realistisk med en oppgradering
Rådmannen