Her fantes det ingen sure miner

Med svært beskjedne snøforhold i Sandefjord så langt denne vinteren, har de færreste fått altfor mange turer på ski. Sånn har det også vært for barneidrettsungene på Runar.

Del på Facebook

Gleden var derfor stor da de unge møtte opp til skikkelig skitrening – i nyoppkjørte spor – mandag ettermiddag.

Etter en liten oppvarmingsrunde i flatt terreng, var det klart for nye utfordringer: Nedoverbakker.

Cathrine (6) Thorbjørnsen var blant dem som satte utfor uten betenkeligheter, og gikk over ende i snøen. Like bak kom lillesøster Caroline (5) og sammenstøtet var uunngåelig.
Noen sure miner fantes det imidlertid ikke. Mens jentene jobbet for å komme på beina igjen, lo de så de hikstet.

Fikk skia i hodet

Søstrene var langt ifra alene om å flate ut i den myke snøen. Lasse Wangen Nilsen (5 1/2) tok et aldri så lite svalestup da han satte utfor.

– Jeg fikk bakskia rett i hodet, sprudlet femåringen, før han kom seg opp igjen.

Hva han egentlig synes om at langrenn står på barneidrettsprogrammet, er vanskelig å si.
– Det er kjedelig og fal’i, men alt er morsomt, unntatt å falle.

Årsaken til de etter hvert så mange turene på både baken og magen, hadde sin forklaring i en tøff barnehagedag. Der hadde de gått én mil!

Varierte forhold

For barneidrettsungene skulle mandagens trening vært den tredje med ski på beina, men forrige mandag var bakken grønn i Sandefjord. Dermed ble løping, stafetter og lek i stedet.

– Vi var heldige den første uken. Da kom det et tynt hvitt lag, og vi kunne gå på gressbanen, men i forrige uke måtte vi ta fram joggeskoene, forteller Siw Hjertaas i Runars skigruppe.