Lyden av Lucy Swann

Etter – ifølge Lydverket – å ha regjert musikkundergrunnen, slipper hun kommende uke debutalbumet «La Petite Mort» på Trust Me Records.

– Tittelen er en eufemisme for orgasme, men jeg bruker det i overført betydning om tomheten etter en opplevelse – og det å fylle tomrommet på nytt. En slags hyllest til forandringen, sier Lucy Swann. Som ikke er noe kunstnernavn, men ekte vare. For hit til Norge kom hun flyttende som åtteåring med sine engelske foreldre.

Spillejobb på prestisjefylte Øya er nå klar, etter at hun overbeviste på en solokonsert på Mono på vorspielet til byLarm.

– Det som i første omgang imponerte oss var hva denne dama fikk til av lyd og musikalitet alene på scenen, sier Øya-talsmann Jonas Prangerød. Og på et tettpakket Mono, der scenen ikke var lett å skue, overhørte NTB følgende bemerkning: «Det er jo bare én jente på scenen jo».

Resultatet er det som beskrives som «kompleks, spennende og flørtende musikk» av Øya, mens Lydverket kaller det «en sjelden evne til å utforske et enormt spekter av lyd» og fyrte på med karakteristikker som «en diamant» og «et populærmusikalsk fyrverkeri».

– Jeg liker å opptre alene. Det er frigjørende å ha all plassen, ha hele scenen for meg selv. Det er en stor frihet i det å være alene. Samtidig er jeg nødt til å ha et publikum, jo flere jo bedre. Det er et paradoks, sier Lucy Swann – liten av vekst, men med stor stemme.

Den bruker hun til å gaule – hennes eget ord.

– Det er sikkert mye sangteknikk jeg ikke kan, men jeg kjenner stemmen min.

– Det høres slemt ut, men det ble en lang elimineringsprosess. Men jeg lærte å kutte ut å gjøre valg: Jeg bestemte meg for ikke å velge sjanger og sound, bare ha fokus på låt og tekst og på å kunne høre meg selv, uten overflødig lyd.

Det var da Lucy Swann var 26 år at hun skjønte at hun kunne gjøre hva hun ville. Hun beskriver det som en frigjøringsprosess.

– Jeg satt i stuen og begynte. Jeg er ingen multiinstrumentalist, men alle kan slå på en telysholder! Jeg brukte det som var tilgjengelig, jeg er glad i secondhandting. Det som inspirerer meg, er sitater og mennesker, kanskje et ordtak som jeg snur på hodet. Så prøver jeg å skape en familiær verden rundt det og skaper alle lydene, forteller hun.

– Jeg gjorde en pakt med meg selv om at jeg mot slutten av året skal klare å slutte helt med midlertidige jobber, og fokusere på det jeg har lyst til – musikk og samarbeidsprosjekter basert på musikk, sier hun:

– Jeg er på vei til å kunne leve av musikken.

Nå blir det slippkonsert på Internasjonalen 4. mars, der hun igjen regjerer scenen alene – men til NTB røper at hun også tar med seg to dansere «som kanskje får med seg noe perk å slå på».

På John Dee 17. mars tar Lucy Swann derimot med seg fullt band og blåsere. Det blir også spilling i de store byene, lover en Lucy som har fått spilt seg kraftig opp live etter å ha turnert med Rikskonsertene i februar.

– Det blir mer for Rikskonsertene til høsten og neste vår, sier Lucy Swann – som høyst sannsynlig også går en travel festivalsommer i vente. (©NTB)

Publisert torsdag 25. februar 2010 kl. 16:15.