Jeg må påpeke at dette er i prosent – og brutto kan det utgjøre rundt en tusenlapp i måneden. Det blir lite igjen når skatten er trukket fra, og med de matvareprisene og strømprisene vi har nå.

Prosentmessig virker 4,77 prosent veldig høyt når vi sammenlikner med frontfagene som endte på 3,7 prosent. Men 3,7 prosent av mange hundre tusen er mer enn 4,77 prosent av 270.000.

I tillegg til lav inntekt må uføretrygdede leve på et strammere budsjett enn det netto utbetaling gir rom for. Vi må spare alt vi klarer for pensjonsalderen, da minstepensjonen er lavere enn uføretrygden.

LES OGSÅ: Frisklivsentralen kan kanskje gjøre noen av oss såpass friske at vi kan delta med skattepenger igjen?

Og sparing er for uføretrygdede et tveegget sverd. For hvis du sparer til pensjon i utbytteaksjer og fondssparing, og kommer opp i en formue på 280 342 kr, mister du bostøtten fra Husbanken. Det fører til svært trange kår for uføretrygdede som er på leiemarkedet og er flinke til å spare.

Uføretrygdede bør derfor sterkt vurdere egen restarbeidsevne. Som ufør kan man tjene 0,4 G før det gir trekk i uføretrygden. Netto kan det gi ca. 2.500 kr ekstra i måneden. Det er kjærkomment.

Men for å få en uføretrygd i utgangspunktet er det flere vilkår som må oppfylles. Blant annet at sykdom/skade er hovedårsak til nedsatt inntektsevne, og at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak har vært gjennomført.

Det betyr altså at en uføretrygdet allerede har vært gjennom en god del før man ble uføretrygdet. Man kan derfor ikke forvente at disse menneskene skal ha mulighet til å ha en inntekt utover trygden. Men når den økonomiske framtiden ser så mørk ut som den gjør, må man ta grep.

Har man vært uføretrygdet over lengre tid, snevres komfortsonen drastisk inn. Uføretrygdede bør derfor vurdere selv om man mestrer noen timer jobb i uka, som for eksempel støttekontakt eller ringevikar.

Det kan være at den utmattetheten man føler etter jobb noen timer, er mindre enn den utmattede opplevelsen det er med økonomiske bekymringer. Og alle kroner monner. Hvis du er langt unna arbeidslivet, så forsøk å komme deg ut av døren hjemme. Bli kjent med folk. Få en annen rolle en «syk/skadet». Jeg anbefaler Frisklivssentralen. Ta det svært gradvis.

Og så et lite rop til arbeidsgivere som sliter med å få tak i folk.

Jeg ber dere om å lese økonomikommentator Cecilie Langum Beckers kommentar på NRKs nettsider 18.05.22: «Flytt folk fra Nav til jobb». «Dersom man firer litt på både inngangskrav og krav til tempo – vil man trolig finne mange som vil bidra om de får litt fleksibilitet. Digitalisering reduserer også kravet til tilstedeværelse. Akkurat nå har vi et arbeidsmarked som inkluderer dem. Hvis det er en tid vi kan klare å inkludere flere, så bør det være nå».