Feiret sin aller første 17. mai: – Vi elsker Norge!

HURRAAAAA! Endelig kom dagen de har hørt så mye om, men aldri tidligere vært med på. I barnetoget, med velkomstklassen til Byskolen, jublet søstrene Fatima og Khadija Hadri sammen med Anastasja Nekrasova (midten).

HURRAAAAA! Endelig kom dagen de har hørt så mye om, men aldri tidligere vært med på. I barnetoget, med velkomstklassen til Byskolen, jublet søstrene Fatima og Khadija Hadri sammen med Anastasja Nekrasova (midten). Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Bare måneder etter at de kom til Norge, skulle de feire 17. mai for aller første gang. – Det er så fiiiiiint!

DEL

– Hipp, hipp hurraaaaa!

I pentøyet, med norske flagg og proppfulle av glede og stolthet, var det minst tre barn som hadde grunn til å fryde seg ekstra under barnetoget på nasjonaldagen:

Anastasja Nekrasova (11), som opprinnelig er fra Latvia, kom til Sandefjord og Norge i august i fjor sammen med foreldrene.

Søstrene Hadri, med fornavnene Fatima (10) og Khadija (12), er flyktninger fra Syria. De kom til Norge i juni i fjor.

Dermed skulle jentene, som alle er elever ved Byskolen, i 2019 feire norsk grunnlovsdag for aller første gang.

Inkludert i festen

– Det er så fiiiiiint! Jeg elsker orkester og å snakke med alle!

Anastasja og de to venninnene er yre av glede.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GLADE: – Det er så gøy! Fatima (10) og Khadija (12) Hadri er yre av glede og omkranser sin venninne Anastasja Nekrasova (11). Byskolen-jentene slår fast at de elsker 17. mai, og det allerede før barnetoget har startet.

GLADE: – Det er så gøy! Fatima (10) og Khadija (12) Hadri er yre av glede og omkranser sin venninne Anastasja Nekrasova (11). Byskolen-jentene slår fast at de elsker 17. mai, og det allerede før barnetoget har startet. Foto:

Bare 10–11 måneder etter ankomsten til Norge, snakker jentene allerede godt norsk. Før den store dagen hadde de lært om hva 17. mai og hvorfor dagen feires:

– Det er jo Norges bursdag, forklarer Anastasja.

– Den dagen går man i tog i gata, synger, har norske flagg og roper «hurra!», tilføyer Khadija.

Og det var akkurat det de fikk være med på under barnetoget i Sandefjord. Sammen med medelever og lærere fikk de oppleve korpsmusikken, jubelen, gleden, fellesskapet, samholdet og folkefesten.

– Jeg liker bunad, og det er så fint at mange har det. Kanskje får jeg det selv også en gang, håper Khadija.

Oppfatter ikke kleskoden

De syriske søstrene hadde i forveien vært med mamma til Tønsberg og handlet nye, like kjoler i rødt, svart og hvitt. Anastasja har også gått for rødt og svart.

Frode Rustøy, som er rådgiver på Byskolen og engasjert i å inkludere nyankomne innbyggere i det norske fellesskapet, har noen tanker om pentøy og 17. mai:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INKLUDERING: Rådgiver Frode Rustøy ved Byskolen møter mange ulike skjebner blant elevene som har bakgrunn fra mange ulike land.

INKLUDERING: Rådgiver Frode Rustøy ved Byskolen møter mange ulike skjebner blant elevene som har bakgrunn fra mange ulike land. Foto:

– Ikke alle som kommer hit, er klar over kleskoden på 17. mai – i Norge pynter vi oss. Det er ikke noen god følelse om man skiller seg ut ved å gå kledd i hverdagstøy, sier han.

For å unngå at det blir sårt og feil for noen, har Rustøy i flere år etterlyst og samlet inn dresser, skjorter, kjoler og bunader i barnestørrelse fra folk som vil donere bort. Flere Byskolen-elever har fått glede av dette, også i år.

På YouTube kan du se en to minutters video signert Unicef om da Frode Rustøy i 2016 skaffet 17. mai-antrekk til Leyla og søsknene hennes, og hvordan feiringen hennes i Sandefjord ble.

– Hovedpoenget er å unngå at man kommer i selskap uten å være forberedt, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fatima, som altså har fått nye klær av mamma, skjønner hva Frode mener:

– Det er fint å ha på seg fine klær, gå i tog og synge sammen, smiler 10-åringen.

– Alle smiler til meg

De tre Byskolen-jentene er ikke bare glade for 17. mai. På spørsmål om hva som er det beste med Norge, svarer søstrene Hadri nesten i kor:

– Skolen!

Anastasja er enig, og ler:

– Skolen er best, ingen protest!

– Alle smiler til meg i Norge. I Latvia opplevde jeg noen ganger at folk skrek til meg. Men her vil alle leke med meg og bli venn med meg, forteller hun.

Khadija samtykker:

– Alle vi møter i Norge, er så snille! Og ingen andre barn ler av oss – her kan vi være helt vanlige. I Syria var jeg redd for lærerne fordi de var så strenge, men her kan vi snakke med lærerne om alt, sier hun.

På skolen har jentene lært «Ja, vi elsker» før 17. mai.

– Det er en fin sang, synes Khadija, og smiler stort og proklamerer:

– Vi elsker Norge!

ELSKER SKOLEN OG NORGE: Bare noen måneder etter at de kom til Norge, mener jentene at skolelivet på Byskolen er det beste med deres nye hjemland. Her er Anastasja Nekrasova flankert av søstrene Khadija (t.v.) og Fatima Hadri.

ELSKER SKOLEN OG NORGE: Bare noen måneder etter at de kom til Norge, mener jentene at skolelivet på Byskolen er det beste med deres nye hjemland. Her er Anastasja Nekrasova flankert av søstrene Khadija (t.v.) og Fatima Hadri. Foto:

Artikkeltags