«Jeg har nettopp laget en film om Roald Amundsen. Og han feiret ikke 17. mai. Han mente det var helt feil dato - og helt feil sak»

HOLDT TALE: Espen Sandberg tok turen til Sandefjord for å feire 17. mai, og fikk for første gang æren av å holde årets «Tale for dagen».

HOLDT TALE: Espen Sandberg tok turen til Sandefjord for å feire 17. mai, og fikk for første gang æren av å holde årets «Tale for dagen». Foto:

Fra egen feiring som barn til Roald Amundsen som nektet å feire 17. mai. Filmregissør Espen Sandberg var både personlig og innom historien under sin tale.

DEL

Kjære alle sammen,

Først vil jeg få takke 17. mai komiteen for at jeg ble spurt om å holde talen her i dag. 

Det er en stor ære og en stor glede å få gjøre det. 

Det er en ære fordi vi feirer grunnloven vår, som vi har god grunn til å være stolte over.

Det er også en glede fordi 17. mai er en unik festdag - og det var selve høydepunktet på året, da jeg vokste opp her i byen. Faren min underviste på gymnaset, som det het da. Vi ble vekket grytidlig hjemme av russen som tutet og tråkket ned hekken med rop og skrik, helt til vi sto opp. De hadde jo festet hele natten og syntes tydeligvis det var viktig og riktig å vekke lærerne mens de selv var på vei til køys.

Det første som så sto på dagsordenen var å se flaggborgen, så gå i barnetoget, hvor vi gikk gjennom byens gater og ropte hurra til venner og kjente - og så med forundring på eldre mennesker som, for oss av uforståelige grunner, fikk tårer i øynene når de så oss. 

Barnetoget endte dengang oppe i Preståsen. Der ble vi barna tvunget til å høre på uendelig lange taler - slik som min her i dag - før vi endelig kom til poenget: nemlig øyeblikket da vi fikk noen kroner stukket i hånden av foreldre og besteforeldre. De gav oss beskjed om å spise så mye is og pølser vi bare kunne -  og bruke opp resten i tivoliet.

På ettermiddagen var det familiefest i hagen med bløtekake og Singo og så borgertog og russetog, hvor vennene mine og jeg konkurrerte om å samle flest mulig russekort. Selv om vi bare forsto halvparten av vitsene som stod på dem…

Nå er jeg voksen og målet er helt klart ikke å spise så mange is som mulig. Men jeg ser alltid frem til å feire denne unike dagen med venner og familie. Jeg har selv tre barn og blir stolt og glad - og ikke minst rørt - over å se dem i barnetoget. Det er vanskelig å forklare helt hvorfor…

17. mai blir jo også kalt barnas dag. Jeg tror det har med å gjøre at de er fremtiden og at vi feirer at de får vokse opp frie til å bli hva de vil, si hva de vil og være den de vil - basert på vår egen grunnlov, som vi hyller i dag. 

Vi feirer at Norge er en selvstendig rettstat og at vi alle har de samme demokratiske rettighene. Vi feirer disse grunnleggende verdiene for å vise barna våre og hverandre at vi fremdeles står for samhold, felleskap og tilhørighet. 

De aller fleste nordmenn feirer denne dagen, også når de er i utlandet. Jeg har selv gått i 17. mai tog både i Stockholm, Kjøbenhavn og Los Angeles.

Men… Jeg har nettopp laget en film om Roald Amundsen. Og han feiret ikke 17. mai. Han mente det var helt feil dato - og helt feil sak. Han feiret i stedet sin selvvalgte nasjonaldag, som var 7. juni…

Grunnen til det var at da han seilte sitt skip Gjøa gjennom Nordvestpassasjen så hørte han at det var brudt ut krig mellom Norge og Sverige i 1905. Dette viste seg heldigvis å være feil. Så da han endelig mottok nyheten om at unionsoppløsningen fra Sverige hadde foregått fredelig og at Norge nå var et fritt og selvstendig land, mente han at det var denne - selve «revolusjonsdagen» den 7. juni - som skulle feires som Norges nasjonaldag. Og Amundsen fortsatte å feire denne dagen, i stedet for 17. mai, resten av sitt liv. 

Men han var ikke den eneste som var uenig i å feire den 17. mai. 

Da vi fremdeles var i union med Sverige, ville Svenskekongen Karl Johan, at Norges nasjonaldag skulle feires på unionsdagen, den 4. november. Det ble heldigvis ikke noe av. For det hadde blitt en mørk og kald nasjonaldag, med veldig lite iskrem. 

De første feiringene av 17. mai startet allerede året etter at Grunnloven var signert: altså 1815, i såkalte borgelige hjem, i Trondheim.

Ole Hanssen, som var postmester i Sandefjord, var den som fikk i stand barnetoget i Norge. Det startet i Oslo allerede i 1869. Den gang var det bare gutter som fikk gå i toget. Først 19 år senere ble jentene med.

Her i Sandefjord gikk det aller første barnetoget gjennom gatene 15 år senere, også med Hansen som pådriver. Og som dere vet er det en flott skulptur på torget som hyller både mannen og barnetoget han startet. 

Men det ble det ikke skikkelig folkefest på 17. mai før i 1945. Da hadde vi bare noen uke tidligere blitt frie fra den tyske okkupasjonsmaken, så feiringen ble ekstra stor og viktig. Og det var etter dette det ble bestemt at 17. mai skulle være en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge. 

Mange andre land feirer nasjonaldagen sin med militærparader, eller politiske markeringer. Men her i landet er nasjonaldagen faktisk ikke en sentralstyrt feiring. Den består tvertimot av ca 3000 lokale feiringer basert på sivilsamfunn og dugnad. Sånn er det også her i Sandefjord - i den nye flotte stor-kommunen vår - med 17. mai komitéen på toppen, som organiserer dagens store program for oss. 

I tillegg er nesten halvparten av borgerne med og bidrar gjennom ulike dugnader - og når vi ser alle som er med i borgertoget, forstår vi litt av omfanget av denne viktige innsatsen. 

Men hva annet er det som gjør dette til en spesiell, offentlig feiring?

Vi feirer så mange andre dager her i Norge: jul, nyttår, valentinsdagen, Halloween, morsdag, farsdag, påsken og så videre. De dagene feirer vi gjerne hjemme, eller på hytta - med familien, eller med venner. Med andre ord er mange av disse feiringene er litt lukkede, litt private…  Og det er nettop det som jeg synes gjør 17. mai unik:

  • Det er den eneste feiringen hvor vi alle, store som små, går ut i gatene og møter hverandre og feirer sammen

Det er noe herlig unorsk og samtidig noe veldig ur-norsk over det. 

17. mai i Sandefjord er litt annerledes nå, enn da jeg vokste opp. Det er fremdeles pølser og is. Men nå er kebab og vårruller lagt til menyen for mange. Nye tradisjoner skapes - av oss selv.

Og det er nettop det vi feirer: at Grunnloven vår gir oss et inkluderende demokrati der vi alle sammen, hver dag, bestemmer hvordan landet vårt - og byen vår - skal være. 

Og derfor er 17. mai årets beste festdag - for oss alle sammen. Ha en fantastisk - og unikt inkluderende - 17. mai feiring!

Gratulerer med dagen!

Espen Sandberg, Byparken 2019

Artikkeltags