Gå til sidens hovedinnhold

Alarmerende nedbygging av matjord

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bare 3 prosent av landarealet i Norge er matjord. Norge er derfor blant landene i verden som har minst matjord pr. innbygger, og trenden går gal vei.

Den faktiske nedbyggingen av dyrket jord er nå rundt dobbelt så stor som rapportert i den årlige statistikken over omdisponering av jord, viser en gjennomgang fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dette er foruroligende og Vestfold er intet unntak ifølge avisa Nasjonen. Det er et stort sprik mellom det innrapporterte og den faktiske nedbygging her også. Det er ikke noe å være stolte over. Det vi kan være stolte over er at Vestfold med sitt gode klima kan skilte med en topplassering i Norge når det kommer til jordkvalitet. Dette har med lagene videre ned i jordsmonnet å gjøre, at tilsig og avrenning er i god balanse. Det sier seg selv at man aldri oppnår den samme kvaliteten på jorda ved å flytte det øverste jordlaget.

Derfor må ansvarlige politikere og utbyggere føre en konsekvent jordverns politikk, og unngå enhver dispensasjon. Løsningen er nemlig ikke å bare flytte matjorda til et annet sted.

Regjeringen har sendt tydelige signaler om jordvern og landbruks- og matminister Olaug Bollerud (KRF) har uttrykt ønske om å skjerpe inn på jordvernstrategien. Dette vil sannsynlig føre til et nytt og strengere lovverk om et års tid. Dette mener jeg er helt på sin plass! Bollestad sier videre at matjorda er gull verdt og kaller dyrka jord for «en slags hellig grunn».

Å lage ny matjord er både vanskelig og kostbart. Det kan gå 1000 år å danne 10cm jord. Så det å verne/utvikle matjord anser jeg som et verdispørsmål. Pandemien vi har hatt et års tid nå har nok forsterket bevisstheten om hvor sårbare vi er. Folk har i større grad fått interesse for kortreist og god mat og står i kø for å tilegne seg sine egne parseller for å få dyrke sin egen mat.

Det holder ikke å basere seg på en stor andel av matimport. Vi må selv sørge for en forsvarlig selvforsyning for å kunne sikre oss mot eventuelle framtidige kriser. Derfor er det å ta vare på mulige dyrkbare områder vel så viktig for å opparbeide beredskapsreserver.

Ifølge Nationen er det bedre å si nei til hele skaden ved å henvise utbygger til skog og fjell istedenfor å bruke kreftene på å regne på den nedbyggede matjordskadens omfang. Lokalpolitikere og utbyggere må lære at norsk matjord ikke er ment for bygninger og asfalt.

Matjord over hele kloden er i Paris avtalen ikke betraktet som en lokal ressurs med utelukkende lokale konsekvenser, men er definert som en global ressurs.

Kommentarer til denne saken