Det vil ikke overraske mye om landet får en regjering som kan hengi seg til å spille tid og krefter på å lansere nye alkoholliberale forslag. Det er grunn til å advare!

Alkohol: Rus gir et samfunnsregnskap som går i stort minus, skriver Trond Aasland og Svein Børge Haugberg. Arkivfoto: Per Langevei

Alkohol: Rus gir et samfunnsregnskap som går i stort minus, skriver Trond Aasland og Svein Børge Haugberg. Arkivfoto: Per Langevei

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Stortingsvalget 2017 ga et resultat som har vekket både begeistring og bekymring. På veien inn i en ny fireårsperiode er det også saker som kan gi grunn til både begeistring og bekymring: Vi tror det er et kvalitetstrekk ved vårt samfunn at de fleste partier vil stå for en politikk til beste for de brede lag av folket.

DEL

MeningerDet er et gode som kan gi grunnlag for mye konstruktiv politikk. Likevel; valgkampen har handlet om sykehus, behandlingstilbud, omsorg for eldre m.m. – men i liten grad om folkehelse og forebygging av sykdom. Den har handlet om skole og ungdom som faller ut av et utdanningsløp, men i mindre grad om hvordan vi kan gi barn og unge tryggere og bedre oppvekstmiljøer. Og det har vært lite å høre om at en god forebyggende ruspolitikk er et viktig element i alt dette. Det bekymrer.

I 2013 inngikk fire partier en samarbeidsavtale. De var enige om at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Det viste seg at dét var mer enn hva regjeringspartiene kunne stå inne for. I skrivende stund vet vi ikke hva slags roller og ordninger fire borgerlige partier vil avtale – om det blir noen avtaler. Antakelig vil KrF verken delta i eller inngå samarbeidsavtale med en ny regjering hvor FrP er med. Slik bildet tegner seg, vil det ikke overraske mye om landet får en regjering som kan hengi seg til å spille tid og krefter på å lansere nye alkoholliberale forslag. Det er grunn til å advare!

I Skien mottar veiledningssenteret for pårørende 1.200 henvendelser hvert år. De betegner det som toppen av et isfjell. Skien er ikke veldig annerledes enn andre norske byer og kommuner. Det anslås at 600.000 nordmenn har et problemfylt forhold til rus. Alkohol inntar en særstilling. Dette er problemer som følger oss fra fosteret i mors liv, gjennom barns oppvekst, arbeidsliv, trafikk, fritid – i alle faser inn mot livets kveld. Likevel er fylla og elendigheten i dens kjølvann tilsynelatende et lett offer både på politikkens og folkehumorens alter.

Da Kommunal rapport nylig ville besvare om folkehelsa i Norge er blitt bedre, kunne vi lese at levealderen har økt svakt, at færre røyker, men at forbruket av snus er økt. Dessuten: «Flere drikker mindre brus, men andelen overvektige har økt». Slik kan det også sies – som om elefanten i rommet kan feies under teppet ... Rusbruk – alkohol og narkotika – samspiller negativt med både fysisk og psykisk helse og øker frafallet i skolen. Rus gir et samfunnsregnskap som går i stort minus. Ofte er det vanskeligere å reparere enn å forebygge. Det blir enda vanskeligere å finne tilbake til et velfungerende liv i et samfunn hvor rusmidler gis innpass på alle tenkelige arenaer. Mange av de oppgavene det er bred politisk enighet om, lar seg ikke håndtere uten at også ruspolitikken tas på stort alvor. Barn og unge trenger trygge og velfungerende voksne rundt seg. Hensynet til barn og unge og folkehelse er overordnet viktig. En mer liberal ruspolitikk vil legge flere snubletråder langs livets vei. Det er feil svar på dagens og morgendagens utfordringer. Vi ønsker oss en regjering som kan føre en ruspolitikk som bygger på kunnskap og erfaring, ikke på kortsiktig opportunisme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags