Gå til sidens hovedinnhold

All pedagogikk sier at grunnleggende trygghet følt av det enkelte barn, er det viktigste for at lærling skal skje

Jeg ser at Sandefjord kommune for kort tid siden sendte ut innbydelse til å komme med anbud angående storskole på Vesterøya.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ble opprørt og lei meg, og det er jeg fremdeles. Jeg skjønner at vi som ønsker å bevare nærskolene, burde reagert og protestert for lenge siden, men for min del er det først nå jeg ser realitetene og mulige konsekvenser for barna og oss alle. Jeg skjønner at dere som har jobbet med prosjektet i flere år, er overrasket og oppgitt over den store motstanden som dere har fått nå, så sent i løpet. Likevel håper og tror jeg at dere vil revurdere og snu i denne saken. Det tror jeg vil gagne skoleutviklingen i Sandefjord og gi en riktig og god struktur videre.

All pedagogikk sier at grunnleggende trygghet følt av det enkelte barn, er det viktigste for at lærling skal skje, og nærhet, kjennskap og en opplevelse av å bli passet på av noen man kjenner, er det tryggeste, spesielt for de minste barna. Hvis dette er på plass, vil også de foresatte oppleve den tryggheten det er å vite at barnet deres har det bra. Dette bør være det viktigste målet for alle skoler, og det nås som regel lettest ved en nærskole.

Store skoler fungerer dårligere

Forskning viser at store skoler ikke fungerer like godt som små skoler, spesielt når det gjelder trygghet for elevene og spesielt for de aller yngste og for de svakeste. Det vises til dårligere trivsel, mer mobbing og vold og mer gjennomtrekk blant lærere. Vi trenger ikke å gå lenger enn til Larviks nye, store barneskole for å fastslå dette.

Den daglige aktiviteten som barna får ved å gå eller sykle til skolen, er utrolig viktig. For mange barn vil dette være den eneste uteaktiviteten de får på skoledagene. Mange barn sitter for mye foran en skjerm, og det kan gi ekstra fett på kroppen, noe mange vil slite med resten av livet i form av dårligere helse. I framtida vil dette momentet blir stadig viktigere på grunn av stadig økt skjermbruk blant barn og unge. Dette ser vi i mange andre land der inaktivitet og overvekt blant barn er et alvorlig og voksende problem.

Skoleveien er sosialiseringsarena

Dessuten fungerer skoleveien som en sosialiseringsarena for de fleste. Grupper fra samme nabolag går gjerne sammen, og i småskolen bytter gjerne foresatte på å følge barna. Slik blir også de voksne kjent, og barna blir kjent med de andre barnas foresatte. Dette er verdifullt og gir trygghet for både barn og voksne.

Ett av mine barnebarn går nå på Unneberg skole der det går i underkant av 150 elever. Hun forteller at hun kjenner alle de voksne, og alle de voksne kjenner henne. Hun vet også hvem alle elevene er. Videre har hun flere fadderbarn som hun holder et øye med at har det bra. Slik blir det et godt forhold mellom de store og de små elevene. Hun tror at alle elevene ved hennes skole har det bra og at de er glade i skolen sin.

De yngste og svakeste viktigst

Sandefjord kommune ved Solveig Helgesen Wegger har sendt ut et interessant notat (06.09.19) der emnet er: «Store og små skoler». Konklusjonen, slik jeg ser det, er at det ikke foreligger entydig forskning på skolestørrelsens betydning for elevenes læring og trivsel. Mye kan sies for og imot store kontra små skoler, men for meg er det viktigste å ivareta de yngste elevene og de svakeste elevene, altså de mest sårbare. Og da er det ingen tvil om at små nærskoler er det beste. Dette går også fram av nevnte notat.

I Weggers notat kan vi lese at «Flertallet av skolene i Sandefjord 1–4 trinn ligger (...) over landsgjennomsnittet for skolebidrag, der Sande, Vennerød og Unneberg er de tre små skolene med best resultat, mens Byskolen, Store Bergan og Gokstad har de beste resultatene av de åtte største skolene. Legger en skolebidragsindikatorene til grunn, er det ikke holdepunkter for å konkludere med at store skoler i seg selv bidrar mer til elevenes læring enn små. Derimot viser forskning at god klasseledelse, gode relasjoner mellom skole og hjem og god ledelse og organisering ved den enkelte skole utgjør viktige elementer i læringsarbeidet, uavhengig av skolestørrelse.»

Lang skolevei negativt

Videre refererer Wegger til Nordlandsforskning der forskerne peker på helsegevinsten ved å gå eller sykle til skolen. De sier at elever med lang skoleskyss blant annet har dårligere kondisjon, oftere helseplager og har økt risiko for overvekt. I Sandefjord får ikke elevene særlig lang skoleskyss, men vi fratar dem muligheten til å være aktive før og etter skolen. Dessuten blir det vanskelig å velge å være igjen for å leke eller trene etter at skolen er slutt.

I sitt notat viser Wegger til Hattie (2009) som sier at klassestørrelse har minimal betydning for læring og trivsel, men Hatties forskning er stort sett basert på resultater fra klasser på videregående- og ungdomsskolenivå. KSU (2015) derimot har foretatt undersøkelser på barneskolenivå, og de konkluderer med at en klassestørrelse på 15 til 18 elever er optimalt for elevenes læring og trivsel. Spesielt gjelder dette for de aller yngste elevene og for de svakeste elevene. Den samme konklusjonen har Class Size and Pupil-Adult Ratio (2015) kommet fram til.

Skal økonomi styre?

Jeg har forstått at det planlegges å spare penger ved å drifte en storskole i stedet for tre små skoler, og da er vel meningen å lage så store klasser som mulig. Da er det altså økonomi som styrer kommunens valg, men jeg kan ikke forstå at vi er så fattige at vi ikke har råd til å beholde nærskolene og dessuten velge litt færre elever per klasse. Vi må huske på at et samfunns kvalitet kan vurderes ut fra hvordan de svakeste blant oss blir ivaretatt, og her gjelder det barna våre, og spesielt de mest sårbare.

Jeg håper det blir tatt et aktivt verdivalg i denne saken. Det vil det stå respekt av! Verdier som står på spill, er: Barnas trygghet og læring, deres helse, både fysisk og psykisk, tilliten som vanlige folk har, eller ikke har, til dem som styrer, å ta vare på matjorda vår og å begrense sløsing og kasting. Vi lever i en tid der gjenbruk er i fokus, og Sandefjord kommunes planer om storskoler går helt imot et slikt prinsippet. Dette er derfor også et spørsmål om å ta best mulig vare på miljøet.

Slik jeg ser det, vil nedleggelse av nærskolene ha negative konsekvenser i generasjoner. Dette er bare trist for veldig mange, både for barna og deres familie, men også for hele resten av samfunnet. Vi mister mye av kontakten med hverandre, altså limet i hverdagen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.