Terningkast 5: Evita er i Hjertnes til og med fredag – kom deg dit!

Drivende god: Oscar Zimmermann Greger gjør en fremragende figur som Che. Men han fikk dårlig hjelp av lyden.

Drivende god: Oscar Zimmermann Greger gjør en fremragende figur som Che. Men han fikk dårlig hjelp av lyden. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

De fleste av oss kjenner historien om Evita. Den såkalte Askepotthistorien om skuespilleren som kommer seg opp og fram. Musikalen er vist over hele verden, fra West End i London til Australia.

DEL

Nå har elevene på musikk, dans og drama ved SVGS sørget for at den har kommet hit – til vår kulturelle storstue – Hjertnes. Og den starter med et smell. Kraftige trommer, sprakende trompeter og et folkehav som sørger over sin landsmoder – sin helgen. Som publikum får man grøsninger på ryggen, det av hår som måtte finnes der, reiser seg. Det er pirrende bra.

Og så starter Evitas reise, eller María Eva Ibarguren som hun het når hun som 15-åring drar til Buenos Aires for å bli filmstjerne. Og hun blir fort kjent, både blant folk flest og blant det motsatte kjønn. Scenen «Takk og på gjensyn» viser tydelig hvor populær hun er blant gutta. Mannfolka står på rekke og rad med gaver og blomster, mens Evita på galant vis sjonglerer seg gjennom dem på sin vei mot sitt møte og giftermål med general Juan Perón. For det er ham som til slutt løfter henne til stjerne.

Rå stemme: Det er 12 jenter som deler på rollen som Evita, her representert ved Benedikte Ring Johansen.

Rå stemme: Det er 12 jenter som deler på rollen som Evita, her representert ved Benedikte Ring Johansen. Foto:

SVGS-musikalen gjør det meste riktig. Som utnyttelsen av sceneplassen. For det er nemlig ikke få som deltar i denne musikalen. Ensemblet utgjør over hundre sangere, mens det under hele forestillingen sitter 42 stykker på scenen i orkesteret. I stedet for bare å bevege seg foran orkesteret, er plassen rundt og bak orkesteret også tatt i bruk. Så når Evita, i Benedikte Ring Johansens skikkelse, synger sin «Gråt ikke mer, Argentina», gjør hun det fra en talerstol bak orkesteret. Og det funker så bra. Det gjør det også at 12 jenter deler på hovedrollen.

Tilbake til orkesteret. Misforstå meg riktig nå – du glemmer det etter hvert. Ikke fordi de ikke synes eller fordi de gjør en dårlig jobb – men fordi de leverer bunnsolid. Det er helt rått. Enda råere blir det når de byr på seg selv. For plutselig er det trommisen Magnus Bratt som har hovedrollen mot slutten av en scene i første akt. Og han slår seg løs. Totalt uforventet og skikkelig moro.

«Evita»

  • Musikalen framføres av avdeling for Musikk, dans og drama ved Sandefjord videregående skole
  • Tekst: Tim Rice, oversatt av Torstein Bugge Høverstad
  • Musikk: Andrew Lloyd Webber
  • Regi: Betzy Parelius Wammer og Trine Lise Aadne
  • Koreografi: Trine Lise Aadne, Marit Thoresen og Betzy Parelius Wammer
  • Musikalsk ansvarlig/Dirigent: Chris Johnson og Egil Lysebo
  • Produsent: Egil Lysebo
  • Prosjektleder: Mona Skatteboe
  • Lys og scenedesign: Ragnar Horntvedt
  • Lyd: Simen Scharning og Ulrik Lysebo
  • Spilles: Torsdag 18. februar kl. 18. 30 og fredag 19. februar kl. 18.00.

Det er ikke til å komme bort ifra at vi jaggu er heldige som har en gruppe med elever, i vår egen by, som gidder og evner å gjøre noe slikt. Dette er underholdning på sitt beste. Det leveres i alle ledd. Sminken sitter, kleskoden er riktig og sceneskiftene er nesten umerkelige. Lyd og lys er bra. Og det må også koreografien være, for det fungerer når alle beveger seg samtidig og også når Evita og general Juan Perón danser sensuell tango, rett etter deres første møte.

Det er innlevelse og gode prestasjoner i skuespillet også. Mye av historien fortelles i kulissene, slik det skal være i en musikal, og det får elevene til. Men i denne sammenheng er det helt nødvendig å trekke fram den røde tråden i musikalen – den sarkastiske fortellerstemmen og rollen som Che. En rolle som fylles av Oscar Zimmermann Greger. Og for alt jeg vet er han født og oppvokst på scenen. Han tar oppgaven med knusende ro, og synger og beveger seg på scenen som det skulle vært det mest naturlige i hele verden. I scenen «Penger, penger, penger» er han på sitt beste, med hoftevrikk og grådighet i blikket.

Fargerik oppsetning: Scenen blir opp til flere ganger fylt opp av hele ensemblet, som teller over 100 hoder.

Fargerik oppsetning: Scenen blir opp til flere ganger fylt opp av hele ensemblet, som teller over 100 hoder. Foto:

Elevene er dyktige til å sette stemningen i de forskjellige scenene. Glede, sorg, kjærlighet, grådighet, lykke og nederlag presenteres som perler på en snor. Og jeg kan se for meg at Evita fikk like mye applaus og heiarop som gjengen på scenen fikk fra publikum etter premieren tirsdag kveld. Alle reiste seg for dem, i en slags tilbedelse. For dette var overbevisende bra – et budskap man tror på. Og vil du få med deg herligheten, må du være kjapp. Evita viser seg for siste gang i Sandefjord fredag kveld.

Artikkeltags