Sandefjord kommune har i løpet av de siste årene tillatt å bygge ned Virik 170 dekar, Skolmar 27 dekar, Øvre Gokstad 3,3 dekar, Dverdalsåsen 7,4 dekar, og er i planleggingspross til å bygge ned Neskroken 6 dekar, Andebu sentrum 21 dekar, Kullerød Syd 25 dekar og Åbol 9 dekar. Nå vil flertallet i formannskapet i tillegg ta 13 dekar på Vesterøya.

Sandefjord har altså ca. 280 dekar jord som skal flyttes til nye arealer.

OBS: Øvre Gokstad er ferdigstilt, og jordflyttingsplanen forutsatte at 700 m3 skulle flyttes til nabojordet i nord. Ikke en m3 er kommet til det stedet som skulle ta imot jord, men det ble lesset opp på lastebiler og kjørt vekk.

Hva er matjord?

Et klassisk mineraljordsprofil består av et 25 cm matjordlag. Det bearbeides hvert år med maskiner for å lage en ideell struktur for å så plantene i.

Under matjordlaget finner vi lag med sand, silt og leire. I motsetning til uomdannet havleire (blåleire) har tørrskorpemassene i dyrkingsjord store og små porer som planterøttene kan utvikle seg i, og hente vann og næring også fra dypere jordlag. I god dyrkingsjord vil planterøttene også for ettårige kulturer gå ned i 2 meters dybde og mer enn det. Det er denne type jordsmonn vi har på skoletomta på Vesterøya.

Høster en 500 kg hvete per dekar på et areal ved god drift, er det produksjonspotensialet som skal videreføres på et nytt areal. Da kan en ikke flytte litt av det øverste matjordlaget, og legge det på toppen av et allerede dyrka areal. Ei heller kan en legge det på et areal, som er dyrkbart. For et dyrkbart areal har jo et produksjonspotensial der det ligger. Der en har flyttet matjord til et allerede dyrka areal, har en i beste fall kunnet oppnå en avlingsøkning på 5 -15%.

1500 lastebiler med henger

Arild Theimann (Ap) og flertallet i formannskapet vil altså finne et 13 dekar ganske flatt, ikke dyrkbart areal, som de skal transportere dette 2- 2,5 meter tykke jordsjiktet til. Et slikt areal finnes ikke på Vesterøya, og knapt nok utenfor Raet. På Fokserød finnes muligens et ikke dyrkbart areal som jorda kan flyttes til, slik at en kan opprettholde avlingspotensialet. Dit er det en kjørelengde på minimum 25 km tur/retur.

Det skal altså flyttes 25 000–30 000 m3 masse fra Vesterøya til Fokserød. Det vil medføre ca. 1500 lastebiler med hengerlass, og total kjørelengde på 35 000–40 000 km. Avstanden jorda rundt er 40 075 km.

Jeg har ikke kompetanse til å lage en kalkyle på hva dette vil koste, men regner med at det framlegges for kommunestyret.

Bryter bærekraftsmål

Kommunen har erklært at de skal prioritere FNs bærekraftsmål i all sin planlegging og drift. Ved valg av tomt Syd på Vesterøya, bryter Sandefjord kommune med sin egen målsetting så det ryker.

Flytting av jord og produksjonspotensialet er så krevende og kostbart at Jordvern Vestfold fraråder å bruke det som tiltak når en har andre muligheter. Det har Sandefjord kommune i denne saken. Og gode alternativer finnes nesten alltid. Unntaket, som kan rettferdiggjøre jordflytting, er i forbindelse med kritisk infrastruktur – som for eksempel ny jernbane gjennom Vestfold. Da får man heller ty til jordflytting.

Konklusjon:

Å flytte matjord for å lage nytt dyrkbart areal, er et politisk -byråkratisk påfunn for å rettferdiggjøre bruk av dyrkbare og dyrka arealer til utbygging. Det har ikke forankring i biologisk-, agronomisk- eller bærekraftsargumentasjon.

Derfor, Sandefjord kommunestyre: Ta til vettet og finn en annen løsning, den finnes!