Norge og første verdenskrig

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

[Innsendt lesersak] (REFERAT FRA MØTE I STOKKE HISTORIELAG 25.04. 2017):

På aprilmøtet i Stokke Historielag holdt Eirik Christensen Brazier, historiker med slektsrøtter og oppvekst i Stokke, foredrag om 1. verdenskrig. Selv om krigsåra 1914-18 karakteriseres som den europeiske urkatastrofen, fyller den ikke mange sider i norgeshistorien, konstaterte Brazier. På mange måter faller den mellom to andre plasskrevende kapitler i nasjonalhistorien, unionsoppløsningen i 1905 og okkupasjonsåra 1940-45, verdenskrigen der nasjonen Norge ble trukket inn. Mens nordmenn i 1914 var opptatt av hundreårsmarkering for grunnloven -  blant annet med stor jubileumsutstilling i hovedstaden -  og statsminister Gunnar Knudsen i trontalen samme år karakteriserte den verdenspolitiske himmel som skyfri, ble krigsutbruddet sommeren 1914 bevis på det motsatte. Skyene tårnet seg opp, og krigsuværet brøt løs. Selv om nøytralitetserklæringa til Gunnar Knudsens Venstre-regjering ble respektert av krigsmaktene, ble landet og innbyggerne sterkt berørt av krigshandlingene. At krigen fikk store konsekvenser for Europa og verden, ga Brazier et oversiktlig riss over før han gikk nærmere inn på konkrete konsekvenser krigen fikk for vårt eget land.
 

Norges sterke posisjon som sjøfartsnasjon ble truet, både av Englands tysklandsblokade og tyskerens minelegging av sentrale havområder og tallrike ubåtangrep på norske skip. Krigen førte til at Norge som et importavhengig land manglet tilgang på viktige varer som kull og olje. Landets egen eksport ble også sterkt hemmet, selv om krigsmaktene på begge sider var ute etter fisk og metall, samt ønsket tjenester fra handelsflåten vår. Som følge av at handelssamkvemmet ble hindret, oppsto det varemangel, etterfulgt av prisøkning som påførte innbyggerne økte levekostnader uten at lønnsforholda økte tilsvarende, altså var det dyrtid.

I kjølvannet av kriser forårsaket av verdenskrigen ble det nødvendig med økt statlig styring. Innbyggerne ble oppfordret til større selvberging, til og med deler av Slottsparken ble brukt til potetdyrking. Statsmaktene møtte varemangel og økte priser med prisreguleringer og rasjoneringstiltak, og skipsfarten ble pålagt tvungen forsikring av norske skip, fortalte Brazier.

På den annen side var 1. verdenskrig en heftig tid for spekulanter som kjøpte aksjer i norske skip og investerte i lukrative skipsfraktoppdrag. Jobbetida er humoristisk behandlet i Johan Falkbergets lystspill om Bør Børsson jr. mens baksida av medaljen omhandles i Nordahl Griegs drama Vår ære og vår makt.
 

Kveldens foredragsholder, Eirik Brazier, har sammen med to historikerkollegaer utgitt boka

De ukjente krigerne. Om nordmenns deltagelse i 1. verdenskrig.  Her omtales en relativt ubeskrevet norsk del av krigshistorien. I boka om de norske deltakerne i krigen er det gravd fram stoff fra deltakernes private brev, samtidas avisspalter, fra krigs- og militærarkiv i inn- og utland, samt minner formidlet av gjenlevende slekt og etterkommere.

Ved krigsutbruddet i 1914 var det mange norske sjøfolk som ikke kom hjem men hoppet av i fremmede havner, noen av dem endte som soldater i fremmede lands styrker.

Av ca 12 000 – 14 000 norske krigsdeltakere var det ca. 1000-2000 falne, mange var sjøfolk i norske skipsforlis forårsaket av tyske ubåtangrep. Men nordmenn falt også ved fronten; mange av disse var utvandrere som frivillig eller ufrivillig ble innrullert som soldater i sitt nye hjemland i Nord Amerika, Sør Amerika, eller Australia.

Også i Vestfold og Stokke fikk familier budskap om slektninger som falt under 1. verdenskrig. Fra Stokke nevnes to falne, Gustav Andersen og Hans Kristian Larsen. Sistnevnte bodde på Vaktberg og ble konfirmert i Stokke i 1910, som unggutt dro han til Amerika. Etter at landet ble involvert i krigen fra 1917, ble det innført allmenn verneplikt uansett om opphavslandet du kom fra, var krigsdeltaker. Hans Kristian Larsen døde som amerikansk soldat 22 år gammel.

Fordi nasjonen Norge ikke var aktiv krigsaktør, har ettertidas minnemarkering om de norske deltakerne i denne krigen begrenset seg til krigsmonumentet i Stavern, Minnehallen, som ble reist i 1920. Men Brazier fortalte at i de første åra etter 1918 var det var mange norske steder som fikk hjemsendt kister med norske falne som familien ønsket begravd i norsk jord.

Braziers foredrag ga innsyn i et mørkt kapittel av 1900-tallshistorien; selv om Norge ikke deltok aktivt, ble både land og folk sterkt berørt også av den første verdenskrigen.
Stokke Historielags leder, Svein-Erik Bergsholm, benyttet vårens siste møte til å påskjønne lagets arrangementskomité som hver gang bidrar med hyggelig servering. Vel fortjent!

Send inn tekst og bilder «

Her kan du sende inn stoff og bilder til nett og papir!

Artikkeltags