Staten hadde «interesser» på Yxney før avtalen av 2007 kom i stand, idet Staten i 1986 fikk servituttbelagt (for friluftsliv/ferdsel) et 310 mål stort område, og det er disse 310 mål som ble gitt til Staten i 2007.

I tillegg til denne overdragelse, ble partene (stat, kommune og grunneier), enig om en rekke punkter som i sum ville «klargjøre» allmennhetens rettigheter og bruksmuligheter etter Friluftsloven, blant annet ved å gjøre private områder «enklere» å bruke.

KOMMENTAREN ER ET SVAR PÅ DETTE INNLEGGET: Hvorfor ivaretar ikke Sandefjord sine innbyggeres interesser i fri ferdsel?

Punkt 8. i avtalen (om godtgjørelser) står det: «Grunneier mottar ingen økonomisk godtgjørelse for de arealer og rettigheter som fremgår av denne avtale under forutsetning av at Staten ved Miljøverndepartementet betaler til Sandefjord kommune kr. 5.000.000,- og dette beløpet i sin helhet benyttes til å gjennomføre tiltak som kommunen har ansvar for etter denne avtale eller til andre tiltak som fremmer friluftsformål i Sandefjord kommune ...»

Sandefjords kommune skulle i henhold avtalen opparbeide tilkomstene fra «friluftsområdene i øst til Engestranda i vest.» samt: «Legge til rette for at stranden der kan benyttes av allmennheten ved blant annet å sette opp skilt, avfallsstativer og toalett. Sandefjord kommune har driftsansvar for stranden på tilsvarende måte som for offentlige strender ...» Kostnadene for kommunen ville bli relativt store, og Statens støtte var nettopp øremerket dette. Jeg som grunneier mente det var positivt.

Tvedt hevder at Sandefjord kommune og Staten har solgt allmennhetens rett til å bevege seg fritt etter reglene i Friluftsloven til Ulrichsen for 5 mill. i 2007 ...

Dette erklæring er kun ”politisk” og dessuten en løgn. Hans andre utsagn: «Sandefjord kommune har solgt allemannsretten til høystbydende» er i samme kategori.

Det er selvsagt slik, at retten til å bevege seg fritt, gjelder uavhengig av hvem som eier grunnen - det offentlige eller private.

Men én viktig forskjell er det dog. Det er ikke fritt frem for kommune (eller andre) å anlegg veier, kviste stier, sette opp skilt eller plassere toaletter på privat grunn, uten etter avtale med grunneier. Tilrettelegging for bedre ferdsel for de mange, med andre ord.

Det er nettopp dette som ble den store gevinsten for allmennheten ved avtalen av 2007; også da for de eldre og for dem med bevegelshemming. For de aller fleste er det nå lettere å bruke tilbudene på Yxneys privateiede områder.

Disse er blitt tilrettelagt av kommunen med nye veier og stier som er ryddet og utbedret, også noen steder med nytt toppdekke som vel passer rullestolbrukere, ny gangbro i Ertsvika (den var savnet!), toaletter, søppeloppsamlingsplasser etc.

Da man forhandlet frem avtalen, ble det lagt til grunn at trafikken ville øke betydelig på grunn av alle de nye tiltakene. Særlig var man klar over at trafikken øst/vest ville øke mye.

Der i vest ligger ”Engestranda”, - ofte omtalt som Sandefjords fineste. Her ble det, som antatt, en formidabel økning av antall turgående og badende. Ikke bare kommer de gående fra parkeringsplassen i øst, mange er båtfarende, gjerne familier med barn.

Helt i sydenden av den 100 meter lange stranden, står porten i den private vei som går videre ut til fire private hytter. Ikke bare vi - beboerne av hyttene lengre ut - men også, andre mente, og mener, at områdene rundt hyttene er innmark og privat. Vi trodde lite på at alle besøkende ville respektere det. Derfor måtte porten bli en del av avtalen.. «Fiskerhytta» ligger ca 75 meter fra porten. Problemet er at den på nærmeste ligger kun 1 m og 70 cm fra veien. Hytta ligger i samme plan som veien, og av oppholdsrommene ligger soverommene nærmest veien. Her er selv dagens trafikk til og fra de tre hytter som ligger lenger inn, så sjenerende, at vi for en tid tilbake søkte om å få omlegge veien (- fikk avslag riktignok, da det visstnok var sett en (rødlistet) rødsmelle et eller annet sted i den nye veitraseen).

Det er også av interesse å vite at det finnes svært lite strandlinje som kan ha bruksinteresse for allmennheten. Mye av den er lite tilgjengelig fra landsiden, og i tillegg er grunnen tildels for sumpete og upassende for badeaktiviteter. De to innerste hyttene har én badeplass de deler, den er åpenbart privat. Det private området innenfor porten inneholder også en tennisbane (som «alltid» har vært der).

Det er dette høyst teoretiske «tap» av fri ferdselsrett rundt hyttene som får Tvedt til å hevde: «Retten til å kunne bevege seg på Yxney solgte Sandefjord kommune til K.C. Ulrichsen for millioner av kroner». Jeg minner Tvedt om at det nå på Østerøyas ytterste del er et turterreng, betydelig tilrettelagt, muliggjort av de gode avtaler stat/kommune inngikk med grunneiere.

Det kan konstateres at ferdselen på Yxney stadig øker, i så måte har avtalen om bedre tilrettelegging for slik ferdsel svart til sin hensikt: Bidra til at folk (flest) kan oppleve den flotte naturen her ute, gjennom å tilrettelegge for det. Jeg får stadig tilbakemeldinger fra turgåere som forteller hvor fint det er blitt og hvor anderledes det er i dag kontra tidligere tider.

Jeg tør si at det synes å være en allmenn oppfatning om at vår avtale med kommunen fungerer godt. I stadig større grad benytter Sandefjords befolkning seg av mulighetene som Yxney gir. Å kalle kommunes gjøren og laden i denne sak for «unnfallenhet» blir ganske grotesk.

Men det finnes jo alltid noen som deg, Tvedt. Som er av en annen oppfatning. Personer som mener det er «vi» som er de rette til å «synse» og «mene» for dere andre, og stadig slenge fram påstander om «ulovlighetene». Besserwissere, med skjulte agendaer som påberoper seg å være de rette forvaltere av folks holdninger og meninger. Slike som deg, når du freidig spør: «Hvorfor ivaretar ikke Sandefjord sine innbyggere interesser i fri ferdsel?» Makan!

Til slutt, du spør: Hvordan kan det ha seg at Ulrichsen kan ha den flotteste og største eiendom i Sandefjord som feriested uten engang å overholde bo-og driveplikten.

Jeg er usikker på hva dette har med denne sak å gjøre. Kan det være Jante og misunnelsesgenet ditt som titter fram?

Jeg kjøpte Skogan gård i 1.10.1994. Flyttemelding ble sendt til rette instans. Av «formelle grunner» ville ikke mottager innvilge den. Derfor måtte jeg utøve min personlige bo- og driveplikt uten å ha bostedsadresse på gården. Og jeg kan forsikre deg, Tvedt, den oppfylte jeg til punkt og prikke!

Ytterligere til orientering: Skogan gård sysselsetter fremdeles fire og fem personer (årsverk) som alle er bosatt i Sandefjord og betaler skatt.

Bildeserie

Sjekk disse herlige strendene i Sandefjord - finn din favoritt!

LES OGSÅ: