Gjeldsslavene kommer til oss, de kommer oftere enn før og skylder mer og mer penger!

Pengebruk: Vi enige med Forbrukerrådet at gjeldsregisteret bør følges av flere reguleringer av forbrukslånevirksomheten.

Pengebruk: Vi enige med Forbrukerrådet at gjeldsregisteret bør følges av flere reguleringer av forbrukslånevirksomheten.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Siden vi for tiden oversvømmes av budskapet «kjøp nå – betal siden», vi vil gjerne slå et slag for det motsatte. Mange reagerer på en stadig mer aggressiv markedsføring av forbrukslån og kredittkort. Med god grunn.

DEL

MeningerNordmenns appetitt på usikrede lån er økende. Den samlede forbruksgjeld i Norge er nå på rundt 90 milliarder kroner. Det er en dobling på 10 år. I tråd med gjeldsveksten øker antall tvangsinnkrevinger. For 2016 er det estimert at namsmannen har fått inn over 360.000 krav om tvangsinnkreving. Dessverre er det også blant unge at økningen er størst. Ifølge Kredinor økte antall inkassosaker blant unge med 29 prosent første halvår i 2016.

Namsfogden i Oslo uttalte nylig at kredittkort og forbrukslån er «alminneliggjort i et omfang vi ikke hadde forestilt oss var mulig for bare noen få år siden». Og videre: «Det er helt åpenbart at mange har fått kreditt i et omfang de ikke har mulighet til å betjene, og det kan se ut som om de greier å skaffe seg tilgang på ny kreditt, i en situasjon hvor «kranen» burde vært skrudd igjen.»

I vår bank møter folk som har gått i gjeldsfella. Det skjer stadig oftere, beløpene er stadig høyere – og vi ser en økning blant unge og eldre. Felles for de fleste er at de har undervurdert konsekvensene av gjeldsfella. For mens tilbyderne av forbrukslån er blitt stadig mer «rause», har boliglånsforskriftene blitt strammet inn. Det hjelper lite om inntekten din er god, dersom du har flere hundre tusen i forbrukslån. I dag kreves 15 prosent egenkapital for å få boliglån. Dersom saldoen din er langt på minussiden på grunn av forbrukslån, er du altså stengt ute fra boligmarkedet. Konsekvensene av gjeldsfellen er langt flere enn at man blir utestengt fra boligmarkedet. I mange tilfeller fører gjeldsspiralen til en hverdag fylt av bekymringer, og ofte går ekteskap og familier i oppløsning.

Den kraftige veksten i forbruksgjeld må stoppes, og vi mener det må gjøres tiltak rettet mot både kunder og tilbydere. Kundene, og særlig de unge, må få økt opplæring i økonomi. Dette er viktig for skoleverket, men også vi som foreldre må ta vår del av ansvaret for at kommende generasjon får god kunnskap og gode holdninger til økonomi. Idag tror for eksempel én av fire unge at boliglån har høyere rente enn kredittkort. Da er det lett å gjøre ukloke valg.

For bankene er det et etterlengtet tiltak at det nå skal etableres et gjeldsregister, som gjør at kundenes totale gjeld på tvers av virksomheter blir synlig ved søknad om lån. I tillegg tror vi det er nødvendig å regulere virksomheten ytterligere. Forbrukslån er i dag svært god butikk. Med en innskuddsrente på 2 prosent og utlånsrente på 20 prosent, blir marginene store, selv om man har tap. Stigende lønnsomhet tiltrekker seg penger fra investorer og sparekunder som plasserer sine penger uten å reflektere så mye over hva de finansierer. Sparepengene er også trygge, siden også forbruksbankene får ta del i sikringsfondordningen som norske banker har bygget opp over mange år. Dette er en trygghet for forbrukere, men når inngangsterskelen til sikringsfondet er lav, kan man også risikere tap, slik det skjedde med islandske banker under finanskrisen i 2008.

En sterk lønnsomhet og økende konkurranse ser ut til å føre til stadig mer aggressiv markedsføring: Aktørene lover en rekke bonuser, «lån til hva du vil», «svar på timen» og penger ett tastetrykk unna. At lønnsomheten til dels hentes fra folk i en ulykkelig situasjon, ser ut til å bekymre svært få. Derfor er vi enige med Forbrukerrådet at gjeldsregisteret bør følges av flere reguleringer av forbrukslånevirksomheten.

For deg og meg handler det i stor grad om å ikke falle for fristelsene til å leve på forskudd ved hjelp av forbrukslån og kredittkort. Det handler om å leve etter den gode gamle regelen om å spare til det man ønsker seg. Og erstatte «kjøp nå, betal siden» med «spar nå, kjøp siden».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags