Gå til sidens hovedinnhold

Ekspert kritisk til skolens praksis: - Nei, alle har ikke mulighet til å arrangere vennegrupper

Artikkelen er over 3 år gammel

Anne Kristine Bergem mener skolen i større grad bør bidra til å utjevne de sosiale ulikhetene barn imellom - og ikke motsatt.

(Tønsbergs Blad)

Nettavisen: Slik det er i dag, mener hun skolen på mange måter er med på å forsterke de sosiale forskjellene. Blant annet ved å arrangere såkalte «vennegrupper».

- Det er faktisk ikke alle familier som verken har krefter eller økonomi til å arrangere slike middager og ettermiddager. Barn kan også skamme seg over å ta med klassekamerater hjem dersom kontrasten er stor mellom hjemmene, sier psykiater Anne Kristine Bergem til Nettavisen. 

Hun mener det selvsagt ikke burde være en skam å ha dårlig økonomi og boforhold som ikke er like fine som andres.

- Det er likevel mange som kjenner på skam knyttet til det å ikke være så vellykket som «alle andre», understreker hun.

- Alle har ikke 50 kroner

En av de som har kjent presset på kroppen er barnehagestyrer Mette Leithe. I 2015 skrev hun et svært ærlig og åpenhjertig blogginnlegg om hvordan det er å ikke «bare ha 50 kroner» til høstsuppe i barnehagen, og heller ikke ha anledning til å kjøpe sitt eget barns kunstverk på høstutstillingen. 

«Jeg sitter og tenker og tenker på hvordan jeg skal få til å kjøpe disse bildene. Jeg kan jo ikke la være å kjøpe disse bildene, alle vil jo se at mitt barns kunst henger igjen på veggen med fullt navn. Hva slags mor er det som ikke bryr seg om sitt eget barn. Hvilken mor vil vise hele verden at hun ikke ønsker sitt barns kunst med seg hjem. Alle har jo 50 kroner», skrev Leithe i blogginnlegget.

Innlegget gikk viralt og handler altså om hennes egen erfaring med en smal økonomi, på den tiden hun var fattig student med aleneansvar for to små barn.

Bør være gratis

Leithe er opptatt av at alle foreldre skal ønskes hjertelig velkommen på skolen og barnehagens arrangementer, men uten at det skal være et økonomisk press om at de skal trenge å betale for det.

Å arrangere vennegruppe vil åpenbart ikke være lett for en forelder som er i samme situasjon som Leithe var på den tiden. 

Som hun skrev i sitt innlegg:

«Noen ganger kan 50 kroner bety alt. Det er helt tomt, flaskene er pantet, det er tomt i alle sprekker mellom putene i sofaen. Fem dager til det kommer penger inn på konto igjen.»

Innlegget er lest av hundretusenvis og leses fortsatt daglig. 

- For familier med et hjem de er stolt av

Ved mange barneskoler er det vanlig å ha såkalte «vennegrupper» for elevene i en klasse. Barna deles tilfeldig inn i grupper på fem til seks stykker, og tanken er at de skal bytte på å være med hverandre hjem på middag og lek.

- Vennegrupper er et tiltak som passer for de familiene som har et hjem de er stolte av, som har økonomi til å lage middag til fem barn ekstra og som har både tid og overskudd til ekstra aktiviteter, sier Bergem til Nettavisen.

- Intensjonen er god. Barna skal bli kjent, også med dem de ikke leker med til vanlig, og alle skal inkluderes, sier Bergem.

Hun mener det er viktig å ta opp hvordan vi som samfunn og som skolevesen legger forholdene til rette for at det skal være greit å ikke ha råd til å ha vennegruppe hjemme, og for at noen aldri har krefter til å bake en kake eller kjøre og hente.

- Det er mye snakk om at det er viktig å ha et åpent samfunn, at vi skal inkludere alle og at det går an å snakke om psykiske helseplager. Men hvor lett er det å snakke om dårlig økonomi, fattigdom, fravær av overskudd til aktiviteter som har med barna å gjøre?

Bergem tror det fremdeles er veldig vanskelig, og hun forbauses over hvor lite hensyn det tas til dem som sliter mest i hverdagen.

- Etter å ha jobbet med blant annet barn som pårørende i flere år, bekymrer det meg hvor lite hensyn det tas til mennesker som sliter med rus, psykiske eller fysiske helseplager eller mennesker med dårlig økonomi når slike vennegrupper tas som en selvfølge, sier psykiateren.

- Vanskelig å be om hjelp

For mange foreldre kan kanskje vennegrupper virke som det enkleste i verden, og et godt og inkluderende tiltak fra skolens side.

Leithe vet godt at dette langt fra er sannheten for alle. 

I tillegg til det økonomiske kan det være familier som sliter med rusproblemer, psykisk eller fysisk sykdom, noen kan ha liten plass eller andre ting som kan være vanskelig. 

For henne var det stram økonomi mens hun var student.

 - Det er vanskelig å være i en sårbar situasjon og be om hjelp. Velg å se, bidra og gjør deg selv mer tilgjengelig. Store verdier ligger i mye mer enn penger, de største ligger i å ta vare på hverandre, sier Mette Leithe til Nettavisen.

Leithe kommer med mange gode råd til hvordan vennegrupper kan arrangeres på en bedre måte.

 - Kanskje i en park, eller ta med barna på biblioteket eller et sted som er gratis? Kanskje kan noen foreldre, som har kapasitet, gå sammen å arrangere dette så det ikke blir så synlig hvilke foreldre som ikke har mulighet til å delta? Er det gratis, så kan sikkert flere ønske å delta, mener Leithe.

– Jeg ble tvunget til å være kreativ

Selv har hun lært mye av erfaringen hun fikk når det var som trangest økonomisk.

 - Jeg måtte være kreativ for barnas skyld. Å være ressurssterk handler uansett ikke om økonomi, det handler om hvordan man håndterer utfordringer som er vanskelig. Det jeg fant på med mine barn, som ikke kostet noen ting, er de tingene mine barn, som nå er voksne, husker best, sier Leithe.

Barnehagelæreren forteller at hun har stor respekt for mennesker som opplever utfordringer i hverdagen.

 - Sliter man med dårlig økonomi, dårlig helse eller har psykiske utfordringer og gjør det man kan, så er man ressurssterk. Mange står opp hver dag, får barn på skole og i barnehage, går på jobb, lager mat, kler barna godt, står opp - og tar runden på nytt hver dag. Det er ressurssterke mennesker det! Og jeg heier på dere alle sammen, sier hun.

– Mange låner gymsaler

Leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Gunn Iren Müller, mener foreldre som sliter med sykdom av ulike slag bør ta kontakt med skolen og forklare at de ikke har mulighet til å være med på aktivitetene skolen legger opp til. Da kan skolen ta hensyn til dette.

Müller kommer også med forslag om å låne lokaler på skolen.

- Jeg har til gode å høre om en skole som nekter foreldre å låne lokaler til en felles aktivitet for barna. Mange låner gymsaler eller andre større rom til barnebursdager også, for å kunne ha plass til alle, sier hun.

Kommentarer til denne saken