I forslag til planprogram for valg av tomt for regulering til skoletomt er det gjort stor møye med å vurdere, i tabellform, hvilke av de 5 tomtealternativene som er best egnet for et skolebygg til pluss/minus 600 elever. Til sammen er det vurdert 20 kriterier hvorav 5 menes å ha relevans for tomtevalget:

1) tomtens størrelse og fasong og mulighet til å utforme skolebygget for å oppnå godt læringsmiljø samt lysforhold, 2) Uteoppholdsarealer, 3) Tilgang/ nærheten til friluftsområder, 4) Universell utforming, 5) Grunnforhold, 6) Landbrukshensyn og 7) Økonomi.

Ikke vektet

Alle kriteriene har imidlertid ikke like stor betydning, står det i planprogrammet. Det er heller ikke gjort en vekting av kriteriene eller beregnet poengsum for kriteriene utover en tredelt kategorisering. Det som er utslagsgivende for hvilket tomtealternativ som vurderes som best, er den administrasjonen tillegger enten hensynet til barnas beste, landbruk og økonomi eller andre kriterier. Med barnas beste menes i denne sammenheng det areal som har det beste potensialet for å være en inkluderende skole og god læringsarena.

I dette tilfellet er det ikke gjort noen forsøk på verken å definere hva det det menes med en inkluderende skole og god læringsarena, ei heller hva kommunedirektøren mener med barnas beste, utover at det trumfer både landbruk og økonomi eller de andre 5 kriteriene.

Les også

Nå er det bestemt – dette blir skoletomta for mulig ny skole på Vesterøya

Retorisk virkemiddel

Barnas beste er heller ikke tematisert i saksframlegget. De aller fleste av oss ønsker det beste for barna, men i dette tilfellet mener jeg at kommunedirektøren benytter utsagnet som et retorisk virkemiddel og vikarierende argument for, av rene politiske årsaker, å rettferdiggjøre nedbygging av dyrkbar mark til fordel en ny storskole.

Kommunedirektørens bruk av utsagnet barnas beste bringer assosiasjoner til Barnekonvensjonens artikkel 3 (barnets beste) som omhandler det enkelte barns rett til å bli hørt. Ifølge Barneombudet, er barnets beste i denne sammenheng et offisielt definert begrep som benyttes i norsk forvaltning for å ivareta barns tarv i en utsatt posisjon.

Skal utredes forsvarlig

I henhold til kommunens delegeringsreglement kap. 8 skal rådmannen (nå kommunedirektøren) påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet og at utredningen gir et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Herunder at saksframlegg synliggjør alternative løsninger og det handlingsrom som foreligger, samt at vedtak blir iverksatt.

At kommunedirektøren nå velger å benytte et assosierende begrep, hvor ordet barn benyttes som et retorisk virkemiddel for plassering av en ny skole på dyrka mark, mener jeg er manipulerende og dermed feil saksbehandling.

Kun formaliteter?

Spesielt alvorlig blir dette når kommunedirektøren i saksframlegget opplyser at de innkomne innsigelsesvarsler fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Vestfold og Telemark fylkeskommune kun er formaliteter som kan løses «på bakrommet».

Kommunedirektøren skriver at «han har erfaring med at regionale myndigheter har frafalt innsigelse på dyrka mark med bakgrunn i at andre hensyn har veid tyngre». I denne konkrete sak mener kommunedirektøren derfor å ha flere gode argumenter for hvorfor hensynet til Tomt Syds matjord bør vike av hensynet til barnas beste.

Ikke fulgt delegeringsreglementet

I kommunestyrevedtaket framgår det derfor at administrasjonen bes å gå i dialog med regionale myndigheter om de varslede statlige interessene knyttet til jordvernhensynet i saken. Denne politiske bestillingen indikerer at kommunedirektøren ikke har oppfylt sitt ansvar som beskrevet i delegeringsreglement.

Forslag til planprogram er derfor fattet på villedende grunnlag, saksframlegget framstår manipulerende og ikke forsvarlig utredet. Til sammen gir dette ikke et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe et vedtak som vil få stor betydning for innbyggerne på Vesterøya i flere generasjoner framover.

Vedtaket er derfor påklaget.