SKJER MYE: «Voksne folk som har planer (eller en litt rotete bakgård/trapp/inngangsparti) er lykkelige voksne».
Vibeke Bjerkaas

En bulgarsk bakgård og adventsgavesnora

Publisert
DEL

Først må jeg si at det ikke er min betegnelse: «En bulgarsk bakgård». Det er noen andre jeg kjenner som kom med denne betegnelsen på vår bakgård. La oss nå bare si at det er noen i familien til svigers. Poenget vedkommende ønsket å understreke var vel noe slikt som:
«Her kan vi se at det er mye på gang. Her bor det noen som har planer om ... - og som burdeburde gjøre noe snart».

Jeg har selv vært i Bulgaria for mange år tilbake, da så jeg mange slike bakgårder – men det er nok ikke noe unikt for Bulgaria, jeg har sett mange slike bakgårder i Norge også. Nok om det.

Så var det tørkesnora. To stoler med ei snor imellom. Det var hva jeg fant i farta, ei snor med 24 røde klyper fra en adventskalender.

Så var det dette med tiden. Jeg hadde bare litt dårlig tid til å få tørr et par fotballshortser og en Runar-drakt med matchende strømper. Det var kamp i går og jaggu er det ikke kamp i dag også. Vaska ble satt på i går, uten sentrifugering – da kan man sentrifugere om morgenen (har jeg lest et sted) og henge opp før jobb.

Det går som regel greit å huske på når det er vanlig arbeidsdag. Men når det er fri, går alt i ball. Da har man litt ekstra av denne tiden, tror man - og begynner med tusen andre ting, i alle fall om man er kvinne.

På fridagen skal det handles før frokost og bilen vaskes i samme slengen, så var det tømming av oppvaskmaskinen, frokost med kaffe og aviser, ungene hit og dit ... og vaska glemt!

Jeg er ikke fan av tørketrommel, samtidig har jeg ingen permanent løsning for utetørking fordi familien er hyperallergiske mot pollen. Tøy skal egentlig ikke tørkes ute hos oss, så ikke si det til noen, men jeg juksa litt.
Så vimser jeg rundt for å vaske resten av huset, skriver denne saken og setter en bolledeig, uten melk og smør – for da er den vegansk. Deretter plukker jeg ned shortser, fotballstrømper og den hvite drakta i god tid før unger og husbond kommer hjem.

Adventsgavesnora ligger trygt tilbake under trappa og stolene er tilbake rundt bordet. Jeg nynner litt og spør ungene om de har husket å ta allergitabletter, før jeg deler ut en pakke snytepapir og ønsker dem lykke til med hver sin kamp.

Min pedagogiske mor sa bestandig: «Lykkelige barn er møkkete barn», når hun leverte fra seg ungene i barnehagen der hun jobbet.

Jeg ser paralleller til vår bakgård og voksne mennesker. «Voksne folk som har planer (eller en litt rotete bakgård/trapp/inngangsparti) er lykkelige voksne». Det er jo egentlig ingen som liker å ha det rotete, men når tiden ikke strekker til, eller når man bobler over av kreativitet, så får det bli som det blir.

Og da får heller naboen bare tenke at «her bor det folk med mange planer» –  så treffer de spikeren på hodet med det!

Artikkeltags