Terningkast 0: «Kamel uten filter» er dømt til å få lav eller middels score på terningen – det betyr ikke at den blir en fiasko

LESERSUKSESS: Anmelderen tror Anita Krohn Traaseths bok «Kamel uten filter» kan bli en suksess blant leserne. Her unner forfatteren seg en sigg i all hast på terrassen etter gjennomført bokbad tidligere i høst. T.v. ungdomsvenninnene Cathrin Arntzen Anholt og Trude Liverød.

LESERSUKSESS: Anmelderen tror Anita Krohn Traaseths bok «Kamel uten filter» kan bli en suksess blant leserne. Her unner forfatteren seg en sigg i all hast på terrassen etter gjennomført bokbad tidligere i høst. T.v. ungdomsvenninnene Cathrin Arntzen Anholt og Trude Liverød. Foto:

Av

En bok om ledere som faller, og de som dytter på.

DEL

Anita Krohn Traaseth:

Kamel uten filter

Roman

Aschehoug

Bysbarn Anita Krohn Traaseth er ikke skvetten av seg. Med sin rykende ferske bok «Kamel uten filter» provoserer hun sikkert både offentlig ansatte, fagforeninger og først og fremst enkelte norske presseorganer som i boken blir nådeløst utlevert for metoder og motiver bak heksejakten på ledere.

«Kamel uten filter» er dermed dømt til å få lav eller middels score på terningkast blant avisenes litteraturanmeldere. Å akseptere innholdet og temaet i boken ville være en avslørende innrømmelse.

Det betyr ikke at boken vil bli noen fiasko blant «alminnelige» lesere eller en kassabankerott for forlaget. Jeg vil snarere tro tvert imot. Det er ikke sjelden vi vanlige lesere ser et gap mellom de elitistiske urbane kritikermiljøene, og mottakelsen blant dem som faktisk leser mange bøker og som er i stand til å sammenligne og vurdere.

«Kamel uten filter» er en roman som står seg godt i genren. Selvsagt er dette fiction og ikke sakprosa. Den handler om Hilde Skjæret, som nettopp har mistet jobben som kommunaldirektør i Oslo kommune etter bare ti måneder. Før det har hun jobbet flere tiår i bank, i privat næringsliv, der hun har levert gode resultater. I kommunen møter hun derimot massiv motstand mot endringer og behov for nødvendige reformer.

Kulturen blant ansatte er helt annerledes enn det hun hittil har opplevd. Fagforeningenes rolle og oppgave synes å være å beskytte flest mulig av sine medlemmer mot forandringer. I tillegg kommer det uformelle klikkvesenet som benytter alle tenkelige metoder for å bli kvitt en brysom og «farlig» leder.

Dette er bakteppet. Mest sentralt står den fallerte kommunaldirektøren – og den som mest bidro til å felle henne, gravejournalisten Brage O. Jensen, som selv møter en ublid skjebne. De er begge til stede i ett av auditoriene i Georg Sverdrups Hus på Blindern for å følge seminaret «Makt & Verdighet» – inngangsbilletten er et plaster på såret for oppsigelse på jobben.

Seminardagen, med utdrag av innhold i forelesninger og en tematikk som går til kjernen av problemene i offentlig sektor, danner den ytre rammen for en intens handling, «the plot». Faktisk dreier det seg om en genial litterær konstruksjon som forfatteren Jan Kjærstad har nikket anerkjennende til. Anita Krohn Traaseth har gått på skrivekurs hos ham.

Innimellom seminaropplevelsen får vi rullet opp, glimtvis men godt komponert, episoder og stadier fra prosessen som fører til kommunaldirektørens fall. Parallelt følger vi gravejournalistens egen vei mot stupet. Det interne spillet får selvsagt konsekvenser for omgivelsene, ektefelle, familie, venner. Hovedpersonene håndterer dem på typisk dysfunksjonelt vis. Her er sterke følelser, voldsomme psykiske reaksjoner, dramatiske veivalg, kryssende spor, men filtret inn i hverandre på en måte som viser at forfatteren har full kontroll.

Jeg liker dynamikken mot slutten av romanen, der kapitlene blir kortere og mer poengterte, og den fortettede spenningen går mot et (mulig) dramatisk endepunkt.

Så må det legges til at holdningene blant Oslo kommunes ansatte, slik de er beskrevet, ikke nødvendigvis er nøyaktig like i hele resten av kommune-Norge. Undertegnede har møtt alle typer reaksjoner på endringsprosesser, fra seiglivet motstand til pragmatisk og saklig respons – og kloke tillitsvalgte som har bidratt konstruktivt i endringsprosesser. Og det spørs om ikke noen av de naturlig konservative menneskelige holdningene også finnes blant ansatte i privat næringsliv, spesielt i de store organisasjonene.

Så vil en gammel filolog ha enkelte innvendinger mot forfatterens språk og stil, som den ukritiske bruken av avhengighetsformer (han/ham, dem/det). Det får forlaget og konsulentene der ta sin del av skylden for. Skjønnhetsfeilene kan lett lukes ut i neste opplag.

Artikkeltags