BOKTIPS: - Det finnes tre slags mennesker: Bødlene, ofrene og forræderne …

Denne ukas bokomtaler er skrevet av Anne Schäffer hos Sandefjordbibliotekene.

DEL

Kaptein Nemos bibliotek, Per Olov Enquist, oversatt fra svensk av Per Quale, Gyldendal 1991

Per Olov Enquist (1943–2020) fikk mange store litterære priser, men aldri Nobelprisen. Den burde han ha fått. I Kaptein Nemos bibliotek er handlingen lagt til en pietistisk bygd på 40-tallet, likt det Västerbotten han selv kom fra. To gutter fødes på samme sted, samme dag. Seks år senere tror man det skjedde en feil og Høyesterett dømmer dem brutalt til å bytte foreldre og hjem. Gud rår, men han er opptatt og Kristus er fraværende. Den ene gutten, historiens jeg-forteller, velger seg derfor Kaptein Nemo fra Jules Vernes eventyrlige bøker, som sin velgjører og frelser i det smertelige, men óg vakre kjærlighetsdramaet. Det finnes tre slags mennesker, ifølge fortelleren: Bødlene, ofrene og forræderne …

Mjøsa rundt med mor, Bjørn Hatterud, Samlaget 2020

«En livsreise» er undertittelen på det som og blir en dannelsesreise for leseren, gjennom skildringen av klassereisen forfatteren har gjort i livet, og nå bilturen med mor rundt Mjøsa. Forfatter, kritiker, kurator og musiker Bjørn Hatterud (f. 1977) beskriver seg selv som feit, funksjonshemma, homofil. Som tenåring drømte han om å komme seg vekk fra hjembygda nord for Brumunddal, 21 år gammel flytta han til Oslo, og siden har han blitt der. Til tross for mobbing og trange kår, sjelden har jeg lest en klokere kjærlighetserklæring til mor og hjembygda, med raus takknemlighet til andre Hedmarkskunstnere og spark til øvrigheten, bygderasering og skolevesen. Det vonde ute veies opp med et hjem der «vi hadde alt utenom penger».

Farvel til Eddy Belleguele Edouard Louis, oversatt fra fransk av Egil Halmøy, Aschehoug 2015

Bellegueule – betyr «pent tryne». Det er også navnet på romanens jeg-forteller, og identisk med forfatteren før han skiftet navn. Eddy er pen og har en «skrullete» opptreden som stigmatiserer ham som «homo» i et miljø preget av fattigdom, rasisme og vold. Det er Picardie, et industrisamfunn nordøst i Frankrike. Europa av i dag. Vi er tett på Eddy og familien hans, der ingen snakker med hverandre, der man går sultne til sengs, men der TVN står på i alle rom. En vond barndom, skildret med et rystende skarpt overblikk. En rå selvutleverende oppvekstskildring som ble enn sensasjon da den kom ut da Edouard var 21 år og foretok sin klassereise.

LES FLERE BOKTIPS

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken