Boktips: «Kommer jeg til å dø? – sånn?»

Bokomtalene er skrevet av May Haraldsen ved Sandefjordbibliotekene.

DEL

«Svart vann» av Joyce Carol Oates oversatt av Tone Formo, Pax, 2019

En ung kvinne sitter fastklemt i en bil, i en elv. «Kommer jeg til å dø? – sånn?» spør hun, igjen og igjen. Livet passerer revy, og vi får høre hennes historie. Det er historien om en amerikansk senator og en ung kvinne. Da romanen kom ut i 1992, gikk tankene fort til Chappaquiddick-ulykken og Edward Kennedy. Når denne tynne boken nå er kommet i norsk oversettelse, er den fremdeles lesverdig, for Oates skriver så godt om livet til denne unge kvinnen, og vannet hun ikke kommer unna.

«Der vi engang gikk» av Kjell Westö oversatt av Erik Krogstad, Pax, 2007

Hvis du ikke er interessert i finsk historie, tror jeg du blir det etter å ha lest denne store romanen. Den er stor i antall sider og rommer mange mennesker og historier, fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til 2. verdenskrig. Westö skriver om høy og lav, og om Helsinki. Det er bare å la seg føre med av menneskene og hendelsene, store og små, om krig og revolusjon, for Westö skriver med en innlevelse og autoritet som gjør disse menneskene levende. Det er gjennom enkeltmennesker vi fornemmer tiden og hvordan den former oss.

«Alt som er» av James Salter oversatt av Merete Alfsen, Arneberg forlag, 2015

James Salter var flyver og en gammel mann da han skrev denne romanen, og jeg tror det kan være noe av grunnen til at han sveiper over amerikansk historie fra 2. verdenskrig i Stillehavet og mange år framover. Han kan også dukke ned i detaljer før han sveiper videre. Her er det et overklasseliv som blir skildret. Bowman, som etter hvert blir forlagsmann, er hovedpersonen. På et eller annet vis er det som om hele romanen er full av lys. Jeg ble forført av dette lyset og språket.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.