Nå går samtalene over middagsbordene i de tusen hjem. For hva skal husets unge pode studere til høsten? Det er mange studiekompetente unge som vrir seg i kjøkkenstolen nå som spørsmålene dukker opp stadig oftere i takt med at søknadsfristen for Samordna opptak nærmer seg.

Se for deg Isak. Han liker å tegne og får ofte høre at han er kreativ. Han liker å jobbe praktisk, for eksempel bygge ting med ulike gjenbruksmaterialer. Isak søker på «kreative studier» og «studere tegning» på nettet. På skjermen hans flimrer det forbi et studietilbud han stopper ved som heter «bachelor i kunst og design». Her kan han velge å fordype seg i ulike retninger. Han leser om «Visuell kunst», «Digital mediedesign» og «Håndverk og design». Han ser på bilder, leser om studiet og synes det virker spennende. Det står også en del på nettsida om mulighetene for å få relevant arbeid etter utdanninga.

Likevel kommer Isak til kort når han nevner kunst og designstudiet ved middagsbordet. Pappa spør: «Men hva blir du, da? «, og mamma følger opp med: «Er ikke tegning bare en hobby? «.

Skapende fellesskap

For 20 år siden fikk jeg nøyaktig disse spørsmålene av mine foreldre. Jeg skrev de selvsamme søkeordene som «Isak» i eksempelet over (jeg la også til «tekstil»). Jeg endte opp som student på Høgskolen i Telemark (nå campus Notodden – Universitetet i Sørøst-Norge). Her ble jeg raskt en del av et stort og levende studiemiljø, fikk ubegrenset tilgang til flotte verksteder, møtte flinke undervisere og kjente på nærheten til natur, gjenstander, tjenester og mennesker.

Det som bare skulle være ett studieår vokste til bachelorgrad, så mastergrad og videre til doktorgrad og en fast vitenskapelig jobb som forsker og underviser. Jeg har nå vært en del av dette skapende fellesskapet i 20 år.

Her er teoretiske forelesninger erstattet av en verkstedpedagogikk. I verkstedene utforskes materialer, teknikker, uttrykk og problemstillinger og pensum lever tett sammen med det tema eller prosjektet vi jobber med. Vi jobber i spennet mellom analoge og digitale teknikker og i verktøykassen er både 3Dprinter og dreieskive, programvarer og kullstifter. Vi lager utstillinger og feirer både de unike uttrykkene og nyskapende designs, og de gode prosesser og «happy accidents´ene» (det vil si når ting ikke ble som det skulle, men overraskende bedre). Vi jobber selvstendig og vi jobber sammen, og vi drøfter teknikker, materialvalg, form og også vårt miljømessige og sosiale ansvar som både entreprenører og forbrukere.

Ferdigheter for det 21. århundre

Læringsmiljøet på kunst og designstudiet kan beskrives ganske så godt med flere begrep fra det som blir kalt «21. Century Skills». Dette er en fellesbetegnelse for ferdigheter som blir vurdert som sentrale for framtidens samfunns- og arbeidsliv.

Med en lang tradisjon og historie som utdannelsesinstitusjon, helt siden 1938 (med Statens sløjd- og tegnelærerskole), står vi nok så stødig når utdannelsespolitiske vinder blåser, og ord som bærekraft, innovasjon og entreprenørskapflyr luftig omkring i medier, strategier, dokumenter og politiske taler. Disse ordene er ikke moteord eller markedsførings-strategi for oss, men noe som utgjør kjernen i vår virksomhet. Det er begreper vi daglig fyller med innhold.

Det korte svaret

Selv om vi står stødig, så strever vi likevel (som Isak) med å finne presise beskrivelser av jobbmuligheter innen fagfeltet kunst og design. Bortsett fra faglærerutdannelse, da, der yrkesveien mot skole og utdanning er mer åpenbar. Jeg vil likevel gjøre et forsøk på å hjelpe «Isak» med et svar til hans foreldre:

Det korte svaret til foresatte som lurer på hvorfor poden vil velge en utdanning innen kunst og design kan være: «Fordi jeg vil bli framtidens bærekraftige innovatør.»

I et lengre svar burde «Isak» påpekt at det er en generell mangel på håndverkere, designere, innovatører og kreative folk med entreprenørielle holdninger, samarbeidsevner, fleksibilitet og evnen å lære å lære i dagens samfunn. Denne underbemanninga øker i takt med den bærekraftige samfunnsutviklinga.

Han kunne vist til at flere lykkes med å etablere mindre virksomheter. Det popper opp grafiske designere, illustratører, webdesignere, kunstnere og kunsthåndverkere, som for eksempel møbelsnekkere, keramikere, syersker og reparatører. Og tjenestetilbudet og retningsmangfoldet bare vokser. «Isak» kunne derfor fortsatt med å si at den kompetansen kunst og designstudentene erverver seg blir etterspurt i stadig større grad.

På et mer overgripende nivå, kunne Isak også nevnt at studenter innen kunst og design blir utdannet til å være skapere og kreative aktører. De lærer ikke bare å skape uttrykk og produkter, de lærer også å skape muligheter og arbeid.

Det viktigste svaret

Det viktigste svaret «Isak» kan gi sine foreldre er at når vi nå skal jobbe mot en sirkulær og bærekraftig omstilling av samfunnet, så betyr det samtidig at vi må forlate den lineære, markedsøkonomiske og vekstbaserte logikken som driver samfunnet i dag. I stedet må vi jobbe for både sosial, kulturell og økonomisk verdiskapning og en forståelse av at sistnevnte alltid må betinge sosial og miljømessig rettferdighet.

«Isak» og alle unge ligger et skritt foran foreldregenerasjonen når det gjelder å ta inn over seg, at vi står i en alvorlig klimakrise. De forstår derfor bedre sine handlingsmuligheter i denne situasjonen. Derfor tør mange unge å søke plass på et studium selv om svarene om framtidige jobbmuligheter ikke er entydige.

Hvis vi våger å gi slipp på de gamle svarene og behovet for produktivitet og resultatoppnåelse, kan vi utvikle innovativ kapasitet. Med på kjøpet utvikler vi forståelse, respekt og omsorg for oss selv, våre omgivelser og hverandre. Det er dette som må til for at vi skal kunne skape en bærekraftig omstilling og jobbe hensiktsmessig mot å nå FNs bærekraftsmål.

Med utdanning innen kunst og design vil «Isak» eller andre studenter ikke bare fylle en studieplass og et sete i et auditorium, men bli en viktig og aktiv deltaker i et skapende fellesskap av studenter, veiledere, undervisere og forskere. Sammen kan vi forme framtiden med konkrete former, produkt, tjenester og uttrykk, men også en forståelse av vårt ansvar for å være med på å utgjøre en forskjell.