Miljøkrav gir ny giv i byutviklingen

STORGATA: Micasa presenterte i oktober 2013 en mulighetsstudie for Storgata 7 AS, kalt Linnaekvartalet. Bygningene har oppdeling og størrelse som gjør det mulig å ta i bruk mange nye grønne løsninger.

STORGATA: Micasa presenterte i oktober 2013 en mulighetsstudie for Storgata 7 AS, kalt Linnaekvartalet. Bygningene har oppdeling og størrelse som gjør det mulig å ta i bruk mange nye grønne løsninger.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

I mitt siste innspill, «David mot Goliat», ble bevaring av identitetsskapende, miljøskapende og verneverdige bygg og bygningsmiljøer veid opp mot det å få fornyelse i sentrum.

DEL

MeningerI dag vil jeg kun se på hva nye bygg kan tilføre byen og hvordan de skal bygges for å bidra til det grønne skiftet og godt bymiljø. Det blir altså litt teknisk prat, men konklusjonen er svært oppløftende og menneskevennlig.

Mulighetene for hva som er mulig å få til gjennom arkitektur, regler og teknikk flyttes stadig. På 80-tallet kom krav om utearealer og parkeringsplasser, på 2000-tallet krav om soltimer i uteområdene, sykkelparkering og innemiljøkrav. I fjor kom forskrifter om bedre isolasjon og utfasing av oljefyr. Nå er gullstandarden «passivhus». Det vil si at CO2-bruk under tilvirkning av materialer, transport, oppføring, drift og riving av bygget skal gå i null.

Men om kort tid vil trolig «plusshus» være en selvfølge, både i byen og i boligstrøk. Verd å merke seg for den som oppfører nye bygg altså.

Plusshus-standard vil si at bygget produserer mer energi enn det selv bruker. Det får man til gjennom bruk av kortreist tre eller boblebetong i stedet for ferdigprodusert massiv betong fra Kina, gjenvinning av avfall, luft og vann, solfangere, solcellepaneler og resirkulering av gamle og nye bygningsmaterialer. Og selvfølgelig grønne lunger på tak og terrasser som gir både mat og O2-overskudd.

Tenk dere det! Hvert byhus blir en egen liten kraftstasjon, som kan bruke sin overskuddsstrøm til gatelys, oppvarmede fortau, skøyteis og basseng. Eller de kan dele strøm med eldre bygårder uten denne teknikken. Kombinert med biler uten utslipp og annen miljøvennlig transport, blir byen en edens hage. Hva gjør ikke det med våre forestillinger om byen?!

Det er mye som er oppløftende i byutviklingen, og ønsker du økonomisk og faglig støtte, finner du det på Future Built´s hjemmesider. Future Built er et samarbeid mellom Enova, Husbanken, Kommunal-, og fornyingsdepartemenet, kommuner i Oslo-regionen, Norske Arkitekters Forbund med flere. De har mange pilotprosjekter gående i Oslo-området, i nært samarbeid med entreprenører og utbyggere som ønsker å profilere seg og etablere seg i front av det grønne skiftet i byggebransjen.

Jeg vil tro Linnaekvartalet vil være egnet sted å ta i bruk Future Builts metoder i Sandefjord. Men først må jeg få si: Det var tragisk og moralsk ødeleggende for byen den gang Linnaegården brant ned. Vi har aldri lov å glemme det. 2. mai hadde vi igjen en brann i eldre trehusbebyggelse i sentrum. Nok et stort tap og en påminnelse om hvor sårbar den arven er.

Men altså Linnaekvartalet: Etter salget av både Dokken og Norske Liv bygget, vil det nok ta noe tid før nye eiere finner frem til en god samarbeidsform slik at hele kvartalet eventuelt kan utvikles under ett. Men nettopp tid kan være en fordel om man vil sette i verk et pilotprosjekt, der forberedelsesfasen krever noe mer. Med respekt for at utbygger har helt andre planer, vil jeg her gi mine grunner:

Kvartalet er stort nok til ta investeringene til gjenvinning av avfall, vann og luft. Å montert solfangere og solcellepaneler på vegger og tak, er lønnsomt i alle bygg som har sol nok, så det er en selvfølge også her.

Kvartalet vil ha plass til diversitet i boliger og andre funksjoner, som gir en jevn drift gjennom døgnet, og det er mulig å inkludere både kjøkkenhager og alminnelige uteareal på tak og i gårdsrom. Med el-bil og sykkeldeleordninger i garasjen i kjelleren, sikres overvekt av grønn transport. Dessuten blir kvartalet lett tilgjengelig for allmennheten, med passasje i gatetun diagonalt i kvartalet, og egner seg derfor som show room i Future Built prosjektfamilien, slik betingelsen er. Å få et slikt prosjekt i byen, vil ha stor innvirkning på byggebransjens innstilling til nye metoder.

NYDALEN:  Future Built´s prosjekter omfatter både private og offentlige bygg, både nybygg og rehabilitering. Her er et forhenværende industriområde i Nydalen, der et lavtemperatur aktivhuskonsept gjør at gatetunet holder middelhavsklima året rundt.

NYDALEN: Future Built´s prosjekter omfatter både private og offentlige bygg, både nybygg og rehabilitering. Her er et forhenværende industriområde i Nydalen, der et lavtemperatur aktivhuskonsept gjør at gatetunet holder middelhavsklima året rundt.

En annen grunn for at jeg velger Linnae-kvartalet som eksempel, er at den største grunneier og utbygger tidligere har vist at de ønsker å ligge i front av utviklingen, og de lokale gårdeierne som nå har kjøpt Dokken, vel også vil at Sandefjord skal bli en blomstrende by i flere henseende!

Både utbyggerne og byen vil få mye positiv oppmerksomhet gjennom prosjektet både før, under og etter byggeperioden. Og boligene blir de mest attraktive Sandefjord noen gang har sett! Og ikke minst, kan dette kvartalet få en sentral rolle i det nye Sandefjord Sentrum.

Et velment hjertesukk til slutt: Hvorfor har vi ingen «Nyhusplan» i Sandefjord, på samme måte som en Bevaringsplakat! Se til Sverige; der er profesjonaliteten til myndighetene på helhetlig planlegging, hjelp og krav til utbyggere en helt annen enn i Norge. La oss lære av Søta Bror!

Elin Syrdahl, Byforum

Elin Syrdahl, Byforum

LES ANDRE BYFORUMSAKER HER!

Send inn tekst og bilder «

Hva mener du om byutviklingen? Bidra til Sandefjord Byforums debatt om byutvikling.

Artikkeltags