Kommunen inviterte til stormøte hvor publikum skulle få komme med innspill til kommuneplanen. Mange kom, og mange var veldig engasjert.

Det var stor enighet blant publikum om at det skulle bygges høyest nord i byen med nedtrapping mot sjøfronten.

Vegg mot sjøfronten

Men hva skjer?

I sakspapirene til møte i Miljø- og planutvalget 14. desember legger kommunedirektøren fram et forslag til utvikling av Carlsenkvartalet som ingen har sett tidligere, og som viser en vegg mot sjøfronten.

Plutselig er det fylkesveien som bestemmer hvordan det skal se ut langs vannet. Hele betingelsen for boligutbygging på Carlsenkvartalet var at veien skulle flyttes, og det skulle være nedtrapping mot et publikumsvennlig område i sjøkanten.

Alt som tidligere er bestemt, er nå gjemt og glemt.

Ugjenkjennelig til slutt

Dette er jo en kjent måte å omgjøre planer på. Det begynner med noe som mer eller mindre kan svelges av de ulike partier og innbyggere. Deretter begynner endringene til det til slutt er helt ugjenkjennelig.

Det er i tillegg betimelig å spørre hvem man har tenkt seg skal kjøpe leilighetene og til hvilken pris. Det er tidligere uttalt fra kommunedirektøren at det skal bygges for +65. Hvordan harmonerer det med disse planene?

Merkelig bruk av penger

Tilsvarende oppleves med Tivolitomta.

Fire arkitektfirmaer har lagt fram forslag til utvikling av området. Dette har kommunen bestilt. Merkelig bruk av penger på noe som ligger langt fram i tid.

Det blir uansett veldig umusikalsk når det ikke er penger til å bygge nytt til de svakeste i samfunnet på tomta til tidligere Bondens gartneri.

Bruker krefter på tapt sak

Når utbygging har skjedd, er det for sent å angre.

Sandefjord er antakelig best i klassen når det gjelder grupper og foreninger som engasjerer seg i utviklingen av byen.

Det er tusenvis av personer som bruker tid og krefter på en tapt sak.

Ingen unnskyldning

Det er ingen unnskyldning at politikerne har mange saker og mye å sette seg inn i. Det er en politikers plikt å gjøre denne jobben.

Det betyr selvfølgelig ikke at en er enig i alle beslutninger, men man skal være trygg på at våre folkevalgte har satt seg skikkelig inn i sakene.

Vi må være enig om at beslutninger tas fordi det er det beste for byen, ikke fordi utbyggerne er utålmodig eller at politikerne er utmattet.