Vårt utgangspunkt er at den berører ett av de arkitektonisk vakreste og mest spennende områder i byen. Står man ved den av kommunen nyrestaurerte Thaulowfontenen og lar blikket følge den eldre bebyggelsen, finner man i nord empirebygningen Storgata 20 (ca 1800). Over gata for denne står Storgata 27, ombygget av arkitekt Arnstein Arneberg for Anders Jahre (ombygd ca 1930). Videre nedover gata er Sperregården(ca 1880) med sin sveitserstil - eneste gjenværende i denne gata, og den klassisistiske Borgegården(1882), byens første murbygning. I vest ligger arkitekt Haldor Børves tidligere Metodistkirken (1918) med sitt velholdte jugendpreg, og vi har arkitekt Ole Sverres Hotel Atlantic (1914), som med sine store veltilpassede påbygninger er en blanding av klassisisme og jugendstil.

Til slutt Chr Hvidts plass 3, eller «Baker Halvorsen» på folkemunne, tegnet av Gustav Gulbrandsen og oppført i 1900. Denne bygningen er allment kjent som byens aller flotteste jugendbygning, med detaljer som gavloppbygg, vindusutforming, karnapp, murdetaljering, og smijern. I tillegg til at den framstår som en harmonisk og vakker bygning, er den meget velholdt, noe som vitner om en både stolt og dyktig eier. Den danner en vakker vegg på den tradisjonsrike Chr. Hvidts plass, det tidligere Steentorvet, hvor to av de eldste gatene i byen hadde sitt utspring.

I tillegg skimter man fra gata velholdte produksjonsbygninger inne i gårdsrommet, med blant annet et vakkert gavlparti. Hele anlegget framstår som lite endret siden det ble oppført. Et viktig element i estetikken rundt Chr Hvidts plass er dimensjoneringen. Her er ingen bygning som verken i sin arkitektur eller sine dimensjoner «tar luven» fra sine naboer, enn si oppmerksomheten. Kort sagt, vi er på ett av de aller vakreste og arkitektonisk mest interessante steder i byen, som - i parantes bemerket - også må være et Mekka for lærere med elever i kunst og kulturhistorie!

Naturlig nok scorer alle de nevnte bygninger høyt mht vernekriteriene i den av kommunen vedtatte Bevaringsplakaten. Da denne i sin tid ble vedtatt i planutvalget, ble det slått fast - nærmest som en selvfølge - at den «legges til grunn for de faglige vurderinger, når kommunen behandler enkeltsaker eller reguleringssaker» som berører objekter som er omtalt i Bevaringsplakaten.

Likeledes er det grunn til å minne om formuleringene i kommuneplanens arealdel 2014 – 2026, avsnitt 1.6, som omhandler estetikk, natur etc: «Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal nye bygninger og anlegg, samt endringer i eksisterende, utformes i samspill med omgivelsenes karakter…» Vi merker oss bruken av ordet «skal», både her og i de følgende siterte bestemmelser.

Videre heter det i avsnitt 1.7 om «Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø» at «Hensynet til kulturminner og verneverdige bygninger skal ivaretas i forbindelse med plan- og byggesaker...» Det sies også at «Kommunen kan godkjenne tilbygg til bygninger med antikvarisk verdi når dette gjøres på en slik måte at det ivaretar bygningens verneverdi… Nye bygninger skal tilpasses … bygninger med antikvarisk verdi når det gjelder høyde, form og materialbruk. Ved søknad skal eksisterende og planlagte forhold dokumenteres… Ved utarbeidelse av reguleringsplan … skal det lages bestemmelser som ivaretar kulturminnene og verneverdige  bygninger i området.»

Fortidsminneforeningen avd. Vestfold er innforstått med at man av ulike grunner ønsker en fortetning i bykjernen. Men vi kan vanskelig se at det foreliggende forslag befinner seg innenfor de vedtak som kommunen selv har fattet når det gjelder vern av sine bevaringsverdige bygninger og deres omgivelser, som er gjengitt ovenfor. Blant annet har vi vansker med å se den arkitektoniske tilpasningen som planforslaget tilstreber, bortsett fra nedtrappingen mot «Baker Halvorsen»s jugendbygning.

Volumene særlig bakover i bygget virker voldsomme og dominerende for den omkringliggende og verneverdige bebyggelsen. I tillegg vil de planlagte åtte etasjene lengst nord ha en uheldig innvirkning på solforholdene for en eventuell ny bebyggelse med uterom på nordsiden av det planlagte tilbygg.

Konklusjon: Vi anbefaler å gå ned i dimensjonering, og tilstrebe en bedre tilpasningsarkitektur. Det fortjener byen og Chr. Hvidts plass.