Hvorfor skal det på død og liv være så moderne?!

Ved siden av Baker halvorsen: Det burde la seg gjøre å tilpasse det nye bygget til eksisterende nærmiljø, skriver Vigdis E. Syvertsen. Illustrasjon: Spir Arkitekter

Ved siden av Baker halvorsen: Det burde la seg gjøre å tilpasse det nye bygget til eksisterende nærmiljø, skriver Vigdis E. Syvertsen. Illustrasjon: Spir Arkitekter

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Jeg var til stede på møtet nylig om utbyggingen på Baker Halvorsens eiendom, byens smørøye, Chr. Hvidts Plass.

DEL

MeningerUtbyggerne, representert ved Pål Badski og en ung arkitekt, viste foreløpige skisser av utbyggingsprosjektet og orienterte om utviklingen av dette. Som representant for byens vanlige borgere gjennom snart 40 år tillater jeg meg å mene noe , både om dette prosjektet og om utviklingen av byen for øvrig. Det aktuelle prosjektet gjelder én av de flotteste stedene i byen, og bør avkreve all mulig respekt fra både arkitekt og kommunal myndighet.

Nok en gang fikk vi presentert et nytt bygg i moderne stil, sterilt, anonymt (av enkelte karakterisert som en bunker) og som overhodet ikke viser noe respekt for stedets historie, byggeskikk og miljø. Byen har mange praktbygg i Jugendstil, som sammen med blant annet Kurbadet og Bjerggaten forteller om byens historie, og gir den en spesiell identitet.

Med den type bygg som planlegges på Hvidts Plass (og flere andre steder i byen ) er denne identiteten nå i ferd med å bli utvisket. Anonyme, kalde, firkantede blokker, uten antydning til stedlig identitet/synlig tilhørighet, kjøres frem, med økonomisk lønnsomhet som drivkraft. Vi ser det samme over hele landet; det skal være «brudd» med tidligere arkitektur – for å markere vår epoke, og kopier ønskes ikke. Kopier er etter min oppfatning heller ikke ønskelig.

Arkitekten for Baker Halvorsen-prosjektet mente at man ved å se på både fortidig, nåtidig og fremtidig boligbygging nå hadde kommet frem til et godt og helhetlig resultat. I denne sammenheng ble begrepet tilpasning benyttet, men uten at jeg kan se at dette har hatt noen innvirkning på det foreløpige resultatet. Et annet begrep – estetikk – forekom ikke, selv om dette burde være essensielt i en helhetlig vurdering – også når det gjelder utbygging av et bomiljø i byen. Hensikten med en viss tilpasning må være å binde de ulike arkitekturuttrykkene sammen til en harmonisk helhet, og samtidig kunne vise de ulike epokene.

Det er ingen formildende omstendighet at Hvidtgården og andre nærliggende bygg - arkitektonisk sett - er heller uheldige «tilfeller», og derfor eventuelt skulle berettige til flere arkitektoniske «brudd» eller «misfostre». De bør heller bli sett på som skrekkens eksempler…..

Det burde la seg gjøre å tilpasse det nye bygget til eksisterende nærmiljø, med myker linjer, også i markering av dører, vinduer, ved fargesetting, samt ved begrensing og tilbaketrekking av øvre etasjer. Firkantede felt i fronten , på skissen markert i en avvikende farge, virket fullstendig malplassert/umotivert. For øvrig synes åtte etasjer å være brutalt høyt i en ellers relativt lav bybebyggelse, uansett byggeprosjekt.

Det samme gjelder heisblokken. Det går an å snu i tide! Det burde også fremlegges en plan for utvikling av hele det aktuelle kvartalet, gjerne for hele byen, for å unngå mer klattbygging. Kanskje burde man også låne øre til sangen som sier « ... hvorfor være stor når man er lykkelig som liten…».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags